Livet er så bra. Hele New York har vært en fantastisk tåke som bare er sånn åååh. Livet er herlig og alt er bra. Jeg er ferdig med alle eksamenene og om fire dager skal jeg hjem. Det skal bli ubeskrivelig deilig å se alle igjen. Gi bort gaver. Feire jul. Og klemme masse. Feire nyttårsaften. Klemme mer. Se Halden igjen. Dra på Dickens. Ut i Fredrikstad. Klemme enda mer. Og så tilbake til Volda. Og klemme enda, enda mer. Jeg gleder meg virkelig. Men det er synd å dra fra dette fantastiske stedet. Alt, absolutt alt har vært perfekt. Når jeg blir gammel og folk spør; hva er ditt beste råd om livet? Da er svaret mitt: Dra til New York. Virkelig.
Det er desember og det er jul her. I begynnelsen av måneden var jeg på Rockefeller. Som er en giganthøy bygning (når du ser folk står på skøyter i NY og de ikke er i Central Park, da er de på isen ved Rockefeller). Det er visst en sånn innvielse av jula her: Å tenne et enormt grantre (som visstnok skal være fra Norge, jeej) utafor Rockefeller og ha julekonsert. Denne gangen med blant annet Beyonce! Vi kom opp av subwayen og det var c-r-o-w-d-e-d. Folk overalt, lange køer og unger som skrek. Vi endte med å se hele greia fra en storskjerm. Kost var det, men litt væl mye folk.
Resten av desember har sånn ellers vært helt herlig. Det er julelys overalt og her om dagen kom det faktisk litt snø. Slæpsete og fættig var den, men makan til glede i øynene hos barna. Jeg har aldri sett noen klare å lage snøball ut av så lite snø før.
Denne og forrige uke har jeg lest til eksamen. Jeg fant en diner rett bortafor her jeg bor. En skikkelig diner, sånn du ser på film. Liten og kozy, med sånne båser, med julemusikk fra høytalerne og julepynt, med vegger av murstein og folk som sitter i "baren" og bestiller mat, og folk som kommer inn med våte jakker og røde kinn. Den første dagen satt jeg der fra 10 på morran til 8 på kvelden. Hadde det vært et kamera på meg da, så er det sånn du ser folk komme inn og gå, komme inn og gå, mens jeg bare sitter der. Skole har ikke akkurat vært førstepri her, så det ble mye nilesing sånn på slutten. Men det er så rart. For det var ikke sånn slit. Ikke noe stress. Bare helt herlig. Skjønner du eller?
Helt herlig å lese til eksamen?
Jeg hadde american topics på mandag, menneskerettigheter på tirsdag og ex.phil på onsdag. Jeg hadde ingen nerver. Eller jo, litt nerver da. Vi fikk kaffe og muffins og jeg skrev til krampa tok meg. Jeg sov til sammen 8 timer på tre døgn, jeg har fortsatt skrivebulk i fingern og en begynnende senebetennelse, I think, men det gjør ikke noe. Jeg er ferdig med eksamenene, og skal bare nyte resten av tiden her, til det fulleste.
Etter den siste eksamenen som var i går, dro Fredrik og jeg på Museum of sex. Først kom vi inn i et rom med filmer og bilder og sånt av masse dyr. (Skillpadde, elefant og ho-aper tar av.) Ew. Og så gikk vi til neste rom hvor det var mange mennesker og sånt. Filmer fra oppigjennom historien og introduksjonsvideoer og One night in Paris, og eh, ja. I det neste rommet var det tegnefilm (eh) og dukker og utstillingsfigurer. Og eh. Etter et heftig museumsbesøk bare gikk vi rundt i NY. Vi så Empire State buidling med et sånt veldig spesielt tåkelag rundt seg, det småregna, og vi titta i butikkene. Da vi kom hjem satt vi utafor her vi bor og bare snakka og snakka hele nattan.
Åååh.
I dag er det torsdag. På mandag skal jeg hjem. Det blir godt. Og herlig. Deilig. Trist. Rart. Leit. Og samtidig veldig kost. Jeg har opplevd så mye. Før jeg kom hit visste jeg ikke at livet kunne være så bra. Jeg har ledd og ledd, hengt ut av taxivinduer, gått og gått, spist rar mat og god mat, snakket med fremmede, blitt kjent med herlige mennesker, synget karaoke, sett utsikten over hele NY fra Empire-bygningen, lært meg subway-systemet (endelig), besøkt FN, lært veeeldig mye, sett helt andre kulturer, shoppet masse, drukket masse, ledd og ledd, jeg har gått langs gatene med iPod i ørene og plutselig tenkt sånn "jeg er i NEW YORK", jeg har opplevd valget, jeg har grått, danset, sett filmer, ledd og smilt konstant. Livet er rett og slett underbart. Men jeg vet at det kommer det til å fortsette å være når jeg kommer hjem også. Jeg savner alle så mye. Det skal bli godt å klemme og snakke og feire og le. Feire jul og se Halden og Fredrikstad og Volda-folk og ååååh. Livet er så bra.
Lotsoflove fra Camz<3
torsdag 11. desember 2008
onsdag 3. desember 2008
Jeg har dilla
totally dilla.
På denne sangen:
http://www.youtube.com/watch?v=REHbgBPkvEE
So if you like it you shoulda put a ring on it..nananannaa.
Takk Mari, takk
som introduserte meg for sangen.
På denne sangen:
http://www.youtube.com/watch?v=REHbgBPkvEE
So if you like it you shoulda put a ring on it..nananannaa.
Takk Mari, takk
som introduserte meg for sangen.
mandag 1. desember 2008
Litt forsinka bare
Ah, det er 1. desember. Julestemning here we come. Det er ikke snø her enda, som jeg hører det er i Norge..men Macy's har vært rød og grønn og julelysete så lenge jeg kan huske, og Tiffany's har fått lysende vinduer som kan sees fra luften - det er jeg sikker på. I går kveld klinka Ella og jeg til med julestemning på rommet vårt. Vi fyrte opp med telys og julesanger. Ah<3
Klokka 5 i natt sovna jeg endelig. Det er jaggu ikke lett å brå-snu døgnet etter helg! 07.30 stod jeg opp. Inn i dusjen, på med klæra, på med sminken, på sjappa på hjørnet for standard kaffe og bagel med creme cheese, så på subwayen og så på skolen. Et kvarter før vi begynner, er jeg der. Vanligvis kommer jeg halvslentrende etter at vi har begynt. Men ikke idag.
I det klokka blir 10.05 (vi begynner 10) skjønner jeg at noe ikke stemmer. Jeg er den eneste i klasserommet. Oi shit, vi skulle besøke den norske FN-delegasjonen i NY i dag vi, stemmer det.
Så var det på subwayen igjen, bytte tog, bytte igjen, og så finne frem blant avenuer og streeter. Jeg skal til bygg 825. Jeg ser bygg nr. 820. Men det ved siden av er jo McDonald's - it can't be? Neida. På andre siden av gaten skal jeg. Jeg finner frem, viser ID i resepsjonen og får "VISITOR, 1. DEC, CAMILLA BRAEKKE, 38th floor" på en lapp. So far, so good. Jeg skal til 38 etasje. Heisene går bare til 15. etasje. "Jaja, det går sikkert flere heiser fra 15. etasje" tenker jeg. Trykker på knappen, får dotter i øra, ser litt fortumla ut når jeg er fremme i 15. etasje: "How do I get to 38th floor?" Jeg må ned igjen, rundt hjørnet og så ta heisen derfra. Etter mye om og men finner jeg til slutt resten av klassen. Èn time etter alle andre. Fint.
Etter å ha hørt på FN-folka er det tre timer til neste skoletime: Shopping! Vilde, Ingrid og jeg drar til Williamsburg. Som er et litt sånn kunsterisk-cool, kost, arty strøk i Brooklyn. Vi eter tre-retters lunsj for 7.50 dollar og går videre til en vintage-butikk. En stor sjappe med veldig mye forskjellig. Mye grellt, men også mange diamanter. Jeg kjøper en hvit vest og en knallblå, knallfin babydoll-kåpe.
Nå er jeg hjemme igjen, etter to drøye timer med american topics. Denne uka blir kjip-kjip-kjip. For jeg skal lese-lese-lese. Neste uke har jeg eksamen mandag, tirsdag og onsdag. Fint.
Og jeg skal hjem om 14 dager..F-I-N-T.
Klokka 5 i natt sovna jeg endelig. Det er jaggu ikke lett å brå-snu døgnet etter helg! 07.30 stod jeg opp. Inn i dusjen, på med klæra, på med sminken, på sjappa på hjørnet for standard kaffe og bagel med creme cheese, så på subwayen og så på skolen. Et kvarter før vi begynner, er jeg der. Vanligvis kommer jeg halvslentrende etter at vi har begynt. Men ikke idag.
I det klokka blir 10.05 (vi begynner 10) skjønner jeg at noe ikke stemmer. Jeg er den eneste i klasserommet. Oi shit, vi skulle besøke den norske FN-delegasjonen i NY i dag vi, stemmer det.
Så var det på subwayen igjen, bytte tog, bytte igjen, og så finne frem blant avenuer og streeter. Jeg skal til bygg 825. Jeg ser bygg nr. 820. Men det ved siden av er jo McDonald's - it can't be? Neida. På andre siden av gaten skal jeg. Jeg finner frem, viser ID i resepsjonen og får "VISITOR, 1. DEC, CAMILLA BRAEKKE, 38th floor" på en lapp. So far, so good. Jeg skal til 38 etasje. Heisene går bare til 15. etasje. "Jaja, det går sikkert flere heiser fra 15. etasje" tenker jeg. Trykker på knappen, får dotter i øra, ser litt fortumla ut når jeg er fremme i 15. etasje: "How do I get to 38th floor?" Jeg må ned igjen, rundt hjørnet og så ta heisen derfra. Etter mye om og men finner jeg til slutt resten av klassen. Èn time etter alle andre. Fint.
Etter å ha hørt på FN-folka er det tre timer til neste skoletime: Shopping! Vilde, Ingrid og jeg drar til Williamsburg. Som er et litt sånn kunsterisk-cool, kost, arty strøk i Brooklyn. Vi eter tre-retters lunsj for 7.50 dollar og går videre til en vintage-butikk. En stor sjappe med veldig mye forskjellig. Mye grellt, men også mange diamanter. Jeg kjøper en hvit vest og en knallblå, knallfin babydoll-kåpe.
Nå er jeg hjemme igjen, etter to drøye timer med american topics. Denne uka blir kjip-kjip-kjip. For jeg skal lese-lese-lese. Neste uke har jeg eksamen mandag, tirsdag og onsdag. Fint.
Og jeg skal hjem om 14 dager..F-I-N-T.
lørdag 29. november 2008
Grævla jillt
Som de sier i Stavanger. Som betyr veldig bra ellernoesånt. For det er grævla jillt å eta dinner på restauranten til Mr. Big. Italiensk, lite koselig sted med levende pianomusikk. En perfekt avslutning på
Sex and the city-guided tour.
Mari og Ragnhild fra Stavangæ, som til vanlig studerer i Volda, men som dette semesteret har studert i Vermont, skal være på besøk frem til søndag. I dag troppa vi og en haug med andre høyhælte jenter opp på 5th avenue for å være med på en 3 1/2 timers guidet busstur. Først kjørte vi gjennom Manhattan for å se flere av stedene fra serien og filmen. Plaza hotel, kinoen Paris, møbelbutikken der Troy og Charlotte handler, galleriet til Charlotte, leiligheten til Samantha, treningssenteret til Miranda, leiligheten til Mr.Big, restauranten der Carrie og Big har middagen før bryllupet, stedet der Carrie pælmer blomsterbuketten i trynet på Big fordi han backer ut av bryllupet, og flere andre steder.
Vi var også innom Magnolia Bakery. Der er det meterlange køer - hver dag - fra morgen til kveld, og ikke bare i serien. New yorkerne liker sine cupcakes. Det gjorde vi og. Den var litt mer heavy enn muffins, sjokoladen på toppen var veldig kremaktig, og det smakte generelt himmelsk.
Vi stoppa på shoppe-spots, drakk cosmopolitans på baren til Steve og Aiden, og gikk av bussen på Times 3 1/2 time senere. Etter å ha sosa litt rundt en stund, fant vi restauranten som sjølvaste Mr. Big driver, IRL, og hvor han har blitt spotta flere ganger. Vi så han ikke, men det var et veldig koselig sted og maten var herrrlich. Etter det ble det litt shopping. Jeg kjøpte en
Sex and the city-guided tour.
Mari og Ragnhild fra Stavangæ, som til vanlig studerer i Volda, men som dette semesteret har studert i Vermont, skal være på besøk frem til søndag. I dag troppa vi og en haug med andre høyhælte jenter opp på 5th avenue for å være med på en 3 1/2 timers guidet busstur. Først kjørte vi gjennom Manhattan for å se flere av stedene fra serien og filmen. Plaza hotel, kinoen Paris, møbelbutikken der Troy og Charlotte handler, galleriet til Charlotte, leiligheten til Samantha, treningssenteret til Miranda, leiligheten til Mr.Big, restauranten der Carrie og Big har middagen før bryllupet, stedet der Carrie pælmer blomsterbuketten i trynet på Big fordi han backer ut av bryllupet, og flere andre steder.
Vi var også innom Magnolia Bakery. Der er det meterlange køer - hver dag - fra morgen til kveld, og ikke bare i serien. New yorkerne liker sine cupcakes. Det gjorde vi og. Den var litt mer heavy enn muffins, sjokoladen på toppen var veldig kremaktig, og det smakte generelt himmelsk.
Vi stoppa på shoppe-spots, drakk cosmopolitans på baren til Steve og Aiden, og gikk av bussen på Times 3 1/2 time senere. Etter å ha sosa litt rundt en stund, fant vi restauranten som sjølvaste Mr. Big driver, IRL, og hvor han har blitt spotta flere ganger. Vi så han ikke, men det var et veldig koselig sted og maten var herrrlich. Etter det ble det litt shopping. Jeg kjøpte en
svart silke Levis-skjorte. Før 80 dollar (560 kroner), så 70 dollar (490 kroner) og så 30 dollar (210 kroner). Det er scoop det?
torsdag 27. november 2008
Du vet google er en bra søkemotor..
..når du googler sykdomstegnene dine, og din egen blogg popper opp.
onsdag 26. november 2008
Subway-attack?
- Al-Qaida diskuterer t-baneangrep i New York
(VG Nett) Amerikanske myndigheter har fått meldinger om at al-Qaida diskuterer angrep mot t-banen i New York.
Dette er skummel lesning..
http://www.vg.no/sport/ol/2008/badminton/artikkel.php?artid=548890
(VG Nett) Amerikanske myndigheter har fått meldinger om at al-Qaida diskuterer angrep mot t-banen i New York.
Dette er skummel lesning..
http://www.vg.no/sport/ol/2008/badminton/artikkel.php?artid=548890
Fuerzabruta, ost og snurrende bar
Nå ligger jeg halvdævv i senga, som jeg har gjort de siste dagene. Feber, hodepine, kaldsvetting om nattan, øm i nakken og det kjennes ut som om halsen har svulma opp. Ikke særlig digg var det å harke opp en blodklump..men nå begynner jeg å bli bedre! For det må jeg. I kveld, onsdag, kommer nemlig Mari og Ragnhild på besøk fra Vermount. De skal være her frem til søndag, og i kveld er det thanksgiving dinner med hele klassen. Det blir superkost, så jeg skal bli superfrisk akkurat NÅ.
Det showet jeg snakket om i forrige blogginnlegg, som jeg ikke klarte å uttale: Fuerzabruta. Som jeg nå har vært på - og som virkelig var så S-Y-K-T som jeg hadde hørt det skulle være. Vi var en svær folkemengde, som ble pøtta inn i en hall. Høyt oppe blant noen lys står en dj og technoen ljomer i høyttalerne. Brått kommer en gigantisk tredemølle med en mann på, som går og går, så begynner det å regn
e på ham, så begynner han å løpe mens det er tidenes råeste musikk. Det faller pappbiter på ham og så popper en annen scene opp, over oss. Et rødt kar med vann. Med en dame inni, med en mann under vannet, og de snurrer rundt. Fort. Vi må flytte oss rundt i hallen for overalt popper det opp nye scener. Folk danser på veggene, de flyr over oss og snurrer rundt. Til slutt begynner alle å danse og det er bare helt fantastisk. Det råeste showet jeg noen gang har sett. Litt vanskelig å forklare showet, jeg tror youtube gjør det bedre, så klikk HER for å skjønne litt mer.
Etter å ha sett Fuerzabruta slang jeg meg i en yellowcab for å møte Helene fra NRK Østfold som var på IJ-kurs her. Traff ho og en haug med andre journalister som hadde vært på kurs her og i Washington. Etter at de hadde snakka ferdig om kurset, dro vi på en snurrende bar på Times Square, på et hotel. Heisen opp til fjørtiørtende etasje var utrolig bra. Det gikk fort og vi hadde utsikt over alle etasjene. Baren snurret rundt, så du får 360 graders utsikt. Det var fancysmancy, og litt sånn danskebåten-feeling, men
damn, for en utsikt! Etter en drink der, dro Helene, Kristian, Tord og jeg videre til en annen bar litt lenger unna. En stor, nice og veldig juletrepønta bar. Der ble det noen øl, så tok vi cab til hotellet deres og satt oss på en fransk restaurant/bar rett ved siden av. Helene bestilte et fat med masse oster, og mmm, snadder a gett. Noen øl senere var det på tide å komme seg hjem - jeg alene på subwayen. På nattan går togene så sjeldent at du brått kan ende med å vente eviglenge. Jeg stod på perongen og ventet på E eller evnt. D-toget. D-toget hadde vært best. Så kommer E-toget. Jeg tenker at D-toget kommer sikkert snart. Så jeg lar E-toget kjøre fra meg. Jeg venter i tre kvarter, så kommer et nytt E-tog. Jeg banner og går på. Så må jeg gå av, bytte tog, og etter noen stopp spør jeg en random subwaypassasjer: "Excuse me, is this uptown?" "Yes" Føkk. Jeg hopper av, bytter og kommer meg downtown. Tre timer tar subway-turen hjem. Normalt hadde det tatt tre kvarter. Fint.
Dagen etter var det ut på snurr igjen. Først vorser vi i Brooklyn, så avtaler jeg med Helene at jeg skal ringe når vi er på Manhattan. Vi drar på et sted som heter Village Underground, et litt jazz-aktig sted (rett ved siden av karaokeplacet Fat Black Pussycat). Vi er der til det stenger, drar på McDonald's på veien hjem, jeg mister mobilen min og vi har tidenes morsomste subway-tur hjem. Fredrik, Åshild og jeg snakker veldig høyt. Om de folka rundt oss. "Hei, er det noen norske her eller?" Ingen som svarer. Vi snakker og vi ler. To jenter kommer inn. Åshild sier noe sånt som "oi, se på de to der a, de skal sikkert hjem å kose seg". Vi ler. Og plutselig sier ho ene: "er dere norske?" Og vi lerogleroglerogler. Vi ler så mye at dagen etterpå har Fredrik vondt i ribbeina sine.
Dagen etter møter jeg Helene, Tord og Kristian på den franske restauranten igjen, for en hademiddag. Helene og jeg bestiller burger, og det smaker snadder. Desserten er sjokoladekake med flytende fyll inni. Jeg er i himmelen. Vi eter og preker og eter og preker. Og det er veldig kost i grunn. Noen timer senere slenger de koffertene i cab'en, jeg får klemmer, og så header de mot JFK.
Jeg slenger meg på subwayen, hopper av ved Macy's og går i butikkene rundt omkring der. Jeg finner en perfekt julegave, men er litt usikker på størrelsen. Jeg ser på en dame bak meg i køen og sier: "excuse me, I'm thinking about buying this to a friend, but I'm not sure about the size. You've got about the same body. Will you try it on for me and see if it fits?" "Yeah, sure" Ho kommer ut, den passer perfekt og sier "this is so nice, I have to buy one myself as well" Jeg kjøper den, og ho kjøper den. Litt etterpå kjøper jeg nye sko til meg selv: Timberland-sko med høye hæler, ah <3
Nå er klokka ett på dagen her, dvs det er fire timer til vi skal på thanksgiving dinner. Nakken er fortsatt øm og hodet dunkær, men det funkær. Take a pill and chill, liksom.
Koz&klemz
Det showet jeg snakket om i forrige blogginnlegg, som jeg ikke klarte å uttale: Fuerzabruta. Som jeg nå har vært på - og som virkelig var så S-Y-K-T som jeg hadde hørt det skulle være. Vi var en svær folkemengde, som ble pøtta inn i en hall. Høyt oppe blant noen lys står en dj og technoen ljomer i høyttalerne. Brått kommer en gigantisk tredemølle med en mann på, som går og går, så begynner det å regn
e på ham, så begynner han å løpe mens det er tidenes råeste musikk. Det faller pappbiter på ham og så popper en annen scene opp, over oss. Et rødt kar med vann. Med en dame inni, med en mann under vannet, og de snurrer rundt. Fort. Vi må flytte oss rundt i hallen for overalt popper det opp nye scener. Folk danser på veggene, de flyr over oss og snurrer rundt. Til slutt begynner alle å danse og det er bare helt fantastisk. Det råeste showet jeg noen gang har sett. Litt vanskelig å forklare showet, jeg tror youtube gjør det bedre, så klikk HER for å skjønne litt mer.Etter å ha sett Fuerzabruta slang jeg meg i en yellowcab for å møte Helene fra NRK Østfold som var på IJ-kurs her. Traff ho og en haug med andre journalister som hadde vært på kurs her og i Washington. Etter at de hadde snakka ferdig om kurset, dro vi på en snurrende bar på Times Square, på et hotel. Heisen opp til fjørtiørtende etasje var utrolig bra. Det gikk fort og vi hadde utsikt over alle etasjene. Baren snurret rundt, så du får 360 graders utsikt. Det var fancysmancy, og litt sånn danskebåten-feeling, men
damn, for en utsikt! Etter en drink der, dro Helene, Kristian, Tord og jeg videre til en annen bar litt lenger unna. En stor, nice og veldig juletrepønta bar. Der ble det noen øl, så tok vi cab til hotellet deres og satt oss på en fransk restaurant/bar rett ved siden av. Helene bestilte et fat med masse oster, og mmm, snadder a gett. Noen øl senere var det på tide å komme seg hjem - jeg alene på subwayen. På nattan går togene så sjeldent at du brått kan ende med å vente eviglenge. Jeg stod på perongen og ventet på E eller evnt. D-toget. D-toget hadde vært best. Så kommer E-toget. Jeg tenker at D-toget kommer sikkert snart. Så jeg lar E-toget kjøre fra meg. Jeg venter i tre kvarter, så kommer et nytt E-tog. Jeg banner og går på. Så må jeg gå av, bytte tog, og etter noen stopp spør jeg en random subwaypassasjer: "Excuse me, is this uptown?" "Yes" Føkk. Jeg hopper av, bytter og kommer meg downtown. Tre timer tar subway-turen hjem. Normalt hadde det tatt tre kvarter. Fint.
Dagen etter var det ut på snurr igjen. Først vorser vi i Brooklyn, så avtaler jeg med Helene at jeg skal ringe når vi er på Manhattan. Vi drar på et sted som heter Village Underground, et litt jazz-aktig sted (rett ved siden av karaokeplacet Fat Black Pussycat). Vi er der til det stenger, drar på McDonald's på veien hjem, jeg mister mobilen min og vi har tidenes morsomste subway-tur hjem. Fredrik, Åshild og jeg snakker veldig høyt. Om de folka rundt oss. "Hei, er det noen norske her eller?" Ingen som svarer. Vi snakker og vi ler. To jenter kommer inn. Åshild sier noe sånt som "oi, se på de to der a, de skal sikkert hjem å kose seg". Vi ler. Og plutselig sier ho ene: "er dere norske?" Og vi lerogleroglerogler. Vi ler så mye at dagen etterpå har Fredrik vondt i ribbeina sine.
Dagen etter møter jeg Helene, Tord og Kristian på den franske restauranten igjen, for en hademiddag. Helene og jeg bestiller burger, og det smaker snadder. Desserten er sjokoladekake med flytende fyll inni. Jeg er i himmelen. Vi eter og preker og eter og preker. Og det er veldig kost i grunn. Noen timer senere slenger de koffertene i cab'en, jeg får klemmer, og så header de mot JFK.
Jeg slenger meg på subwayen, hopper av ved Macy's og går i butikkene rundt omkring der. Jeg finner en perfekt julegave, men er litt usikker på størrelsen. Jeg ser på en dame bak meg i køen og sier: "excuse me, I'm thinking about buying this to a friend, but I'm not sure about the size. You've got about the same body. Will you try it on for me and see if it fits?" "Yeah, sure" Ho kommer ut, den passer perfekt og sier "this is so nice, I have to buy one myself as well" Jeg kjøper den, og ho kjøper den. Litt etterpå kjøper jeg nye sko til meg selv: Timberland-sko med høye hæler, ah <3
Nå er klokka ett på dagen her, dvs det er fire timer til vi skal på thanksgiving dinner. Nakken er fortsatt øm og hodet dunkær, men det funkær. Take a pill and chill, liksom.
Koz&klemz
søndag 23. november 2008
tirsdag 18. november 2008
Shop til you drop
Jeg har funnet ut at det ikke går an å bli lei shopping. Virkelig. I hele går gikk jeg rundt på Macy's etter skolen. Det er et enormt kjøpesenter med en haug av etasjer fordelt i flere bygg. Tipper det tar en uke å gå igjennom alt! Du bare går og går og går og kommer aldri til døra. Butikker overalt, i tillegg er det salgsalgsalg <3 Jeg fant DKNY jeans til 12 dollar! Det vil si 90 kroner! De ble lett med hjem, i tillegg en del gensere.
I dag etter skolen var Tommy og jeg på Century 21.
"New York's best kept secret" som de reklamerer med. Gucci, Prada, Juicy Couture, DKNY og Calvin Klein og resten av de der. Alle mulige merker til veeeldig nedsatte priser. Så forreste Morten Gamst Pedersen! Også et enormt sted - veldig overcrowded. Kjøpte to par olabukser, sko, lue, skinnhansker, clutchveske og tidenes diggeste fleesebukse med South Park på! <3
Dette er shoppeuka mi! De to neste må tilbringes bak bøker. Her snakker vi ikke skippertak før eksamen, vi snakker kaptein-tak, lastebil-tak, tanks-tank, bulldozer-tak! Etter skolen i morgen skal jeg til frisøren (endelig) og så på musikal; Spring Awakening, som visstnok skal være veldig bra. På torsdag skal jeg på enda et show, som jeg ikke klarer å uttale engang, men det skal visst være
S - Y - K - T. Du står oppreist i ca. en time, inne i en stor hall, så er det type techno-party og mange scener, folk som danser og flyr i lufta mens det regner innendørs. Ja, noe sånt! Jeg gleder meg vaffal.
I går holdt Shabana Rehman foredrag på skolen vår. Makan til kul dame! Ho har starta stand up show her, og snakka om..ja, alt mulig. Om sæ sjæl og livet og, ja. Gøy varre, og lærerrikt!
Men nå; vaskeriet.
I dag etter skolen var Tommy og jeg på Century 21.
"New York's best kept secret" som de reklamerer med. Gucci, Prada, Juicy Couture, DKNY og Calvin Klein og resten av de der. Alle mulige merker til veeeldig nedsatte priser. Så forreste Morten Gamst Pedersen! Også et enormt sted - veldig overcrowded. Kjøpte to par olabukser, sko, lue, skinnhansker, clutchveske og tidenes diggeste fleesebukse med South Park på! <3
Dette er shoppeuka mi! De to neste må tilbringes bak bøker. Her snakker vi ikke skippertak før eksamen, vi snakker kaptein-tak, lastebil-tak, tanks-tank, bulldozer-tak! Etter skolen i morgen skal jeg til frisøren (endelig) og så på musikal; Spring Awakening, som visstnok skal være veldig bra. På torsdag skal jeg på enda et show, som jeg ikke klarer å uttale engang, men det skal visst være
S - Y - K - T. Du står oppreist i ca. en time, inne i en stor hall, så er det type techno-party og mange scener, folk som danser og flyr i lufta mens det regner innendørs. Ja, noe sånt! Jeg gleder meg vaffal.
I går holdt Shabana Rehman foredrag på skolen vår. Makan til kul dame! Ho har starta stand up show her, og snakka om..ja, alt mulig. Om sæ sjæl og livet og, ja. Gøy varre, og lærerrikt!Men nå; vaskeriet.
søndag 16. november 2008
Cogito ergo sum
[........................................]
Etter å ha nådd denne innsikten, må Descartes finne ut hva dette jeg’et er. Han skriver: ”Jeg vet at jeg eksisterer; jeg spør hva dette jeg er, dette ”jeg” som jeg har denne viten om.” (Descartes: s. 32) Descartes kan ikke vite sikkert at han har en kropp eller at verden rundt ham eksisterer, siden dette er sanselige oppfatninger. Det han kan vite helt sikkert er at han er et tenkende, res cogitans. Men hva er et tenkende? ”Jo, det er noe som tviler, forstår, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som også innbiller seg og som føler.”, skriver Descartes. (Descartes: s. 32-33) Herifra begynner han å skille mellom res cogitans, tenkende ting, og res extensa, andre ting.
[........................................]
HEIA EX.PHIL!
Søndager med oppgaveinnlevering på mandag er kjipe.
Etter å ha nådd denne innsikten, må Descartes finne ut hva dette jeg’et er. Han skriver: ”Jeg vet at jeg eksisterer; jeg spør hva dette jeg er, dette ”jeg” som jeg har denne viten om.” (Descartes: s. 32) Descartes kan ikke vite sikkert at han har en kropp eller at verden rundt ham eksisterer, siden dette er sanselige oppfatninger. Det han kan vite helt sikkert er at han er et tenkende, res cogitans. Men hva er et tenkende? ”Jo, det er noe som tviler, forstår, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som også innbiller seg og som føler.”, skriver Descartes. (Descartes: s. 32-33) Herifra begynner han å skille mellom res cogitans, tenkende ting, og res extensa, andre ting.
[........................................]
HEIA EX.PHIL!
Søndager med oppgaveinnlevering på mandag er kjipe.
fredag 14. november 2008
Hurra for deg som fyller ditt år..
..ja deg vil jeg gratulere!
Lillebror har bursdag i dag. Stor har han blitt gett! Jeg vurderte å bestille et syngende blomsterbud hjem på døra. Men det var så dyrt - 1600 NOK, så måtte droppe det. Men det er tanken som teller, right? :) Du får gave når jeg kommer hjem!
I love fridays <3 evnt FRIdager. I kveld er det Pacha! Femetasjes-stedet som har hårspray på do og dansende damer i dusjer på dansegulvet. Stedet hvor jeg har vært èn gang før, som jeg blogget om og ga tittelen "tidenes natt". Håper denne kvelden blir like
F - E - T.
Fedde Le Grande skal svinge svinge fingra på DJ-bordet. Put your hands up for Detroit og Let me think about it!
Ha en knallhelg - det skal vaffal jeg!
_____________
S m a s k <3
Lillebror har bursdag i dag. Stor har han blitt gett! Jeg vurderte å bestille et syngende blomsterbud hjem på døra. Men det var så dyrt - 1600 NOK, så måtte droppe det. Men det er tanken som teller, right? :) Du får gave når jeg kommer hjem!
I love fridays <3 evnt FRIdager. I kveld er det Pacha! Femetasjes-stedet som har hårspray på do og dansende damer i dusjer på dansegulvet. Stedet hvor jeg har vært èn gang før, som jeg blogget om og ga tittelen "tidenes natt". Håper denne kvelden blir like
F - E - T.
Fedde Le Grande skal svinge svinge fingra på DJ-bordet. Put your hands up for Detroit og Let me think about it!
Ha en knallhelg - det skal vaffal jeg!
_____________
S m a s k <3
torsdag 13. november 2008
Nude dude
I går så jeg Daniel Radcliffe aka Harry Potter aka N - A - K - E - N.
Han spiller i forestillingen Equus som går på Broadway nå for tiden. Det var 30 dollar for billettene og vi satt liksom på scena, RETT over og så RETT ned. Full utsikt, foråsidetsånn.
Stykket var dritbra. Det handler om en fyr, som er litt for glad i hester (check out bildene liksom). Han er hos en psykolog/lege som skal prøve å hjelpe han. Fordi han har stukket ut øynene på seks hester. Ja. Nemlig. Ganske mørkt og trist. Veldig bra! Må sees tror jeg, ikke så lett å forklare.
Han spiller i forestillingen Equus som går på Broadway nå for tiden. Det var 30 dollar for billettene og vi satt liksom på scena, RETT over og så RETT ned. Full utsikt, foråsidetsånn.
Stykket var dritbra. Det handler om en fyr, som er litt for glad i hester (check out bildene liksom). Han er hos en psykolog/lege som skal prøve å hjelpe han. Fordi han har stukket ut øynene på seks hester. Ja. Nemlig. Ganske mørkt og trist. Veldig bra! Må sees tror jeg, ikke så lett å forklare.
fredag 7. november 2008
Frokostglede
Fri fra skolen i dag. Våkner opp, slenger på joggeklær og dropper sminken. Går mot Subway - matstedet. Kjøper en kyllingbaguett og setter meg ned ved et bord. En ganske kjekk fyr kommer bort, "hey, why are you sitting all by your self? Want to join me?" Vi spiser frokost sammen, og snakker og snakker. Jeg får nummeret hans på en serviett. Ah, I love New York.
onsdag 5. november 2008
YES WE DID!
Klokka nærmer seg 10 på morran. Det er småkaldt, tåkete og det er spenning i lufta. Vanligvis er Manhattan proppa med folk, men ikke i dag. Gatene er stille. "It's up to you" sier avisførstesidene. To år har gått, 2,5 billioner dollar har blitt brukt i valgkampen og hundrevis av taler har blitt holdt. Nå er dagen her. Det er 4. november, og Amerikas neste president skal velges. Bush skal ut. Obama eller McCain skal inn.
Verdens mektigste leder skal velges, og midt oppi det hele er jeg.
New York er Obama-stat. Hvis en går med McCain-button her, får en visst rare blikk og blir skjelt ut. Kanskje derfor jeg ikke har sett noen med en slik button? Egentlig har jeg ikke merket særlig mye til valgkampen, bortsett fra alle Obama-effektene. Alle "vet" liksom at Obama får flertall fra NY, så dette er ikke stedet å drive valgkamp.
Valg-følelsen starter øyeblikket jeg går ut døren her jeg bor, i Brooklyn: Tomme gater, og tom subway. Vanligvis tar subwayen herfra til skolen, som ligger på Manhattan, 45 minutter, men ikke i dag. I dag tar den 20 minutter. Folk er i valglokalene. Mange har reist hjem til statene sine rundt for å gi stemmen sin der, eller få andre til å stemme. Det er milelange køer, men folk venter. I dag skal det stemmes.
Etter noen timer på skolen drar jeg hjem til Brooklyn for å hente kameraet mitt. Så er det rett tilbake på subwayen igjen. Vi skal til Harlem. Nord for Central Park, et sted kjent for afro amerikansk kultur. Hvis Obama vinner, er det her festen her. Vi skal på "Election Party" på en eller annen bar. Min klassevenninne Beate og jeg går av subwayen på feil sted, så vi må gå langt. Vi går og går og går, og vi er de eneste hvite her. Etter typ 20 blocks er vi fremme ved baren, her er Lanes Election Party. Røde, hvite og blå ballonger med heliumluft henger i taket, nyhetsankerne på storskjermene er seriøse, ølskummet skvælpær og stemningen er igjen til å ta og føle på.
Egentlig får vi en følelse av litt sånn Melodi Grand Prix-aktig stemning. "10 points to Obama," og alle hoier og klapper. "8 points to McCain," og alle buer. Rett over veien ser vi plutselig en diger storskjerm. Her snakker vi utekino og et folkehav uten like. Vi drar dit. Vi klemmer oss igjennom folkemengden og står omtrent midt inni menneskehavet. Med amerikanske flagg i bakgrunnen står en mann i dress på en scene og roper energisk. "Are you ready for change?" "Yes!" "Are you ready for change?" "Yes!!!" "I can't hear you, are you ready for change?!?!" "YES!!!!!"
Valgsendingene fra de ulike amerikanske tv-kanalene følges direkte på storskjermen. Bortsett fra de mange reklamepausene (ja, lots of reklame også under valgsending) - følger folk IVRIG med. Det hoies i statene der Obama får flest stemmer og det bues og bannes og vises fingre når McCain får flest stemmer.
I det øyeblikket Obama-tilhenger Oprah kommer på storskjermen sleppes virkelig jubelen løs. "OH MY GOD IT IS OPRAH!!!" Damene skriker. Og mennene ler.
De fleste håper og tror at Obama vinner, så stemningen er god, men jubelen sleppes liksom ikke helt løs, helt enda. Folk spiller trommer, det synges Obaaaama - Obaaaama - Obaaama. Alle roper "YES WE CAN" "YES WE CAN" "YES WE CAN" på likt. En gigantisk, utendørs gospelkonsert minner det om. Det er surrealistisk å stå midt oppi det hele. Historie skrives akkurat i dette øyeblikk, og her, ja, her står jeg.
Klokka nærmer seg 12. Eller, den er sånn 11-12-1 på kvelden/nattan. Jeg husker ikke. Jeg stod ikke akkurat å fulgte med på klokka. Plutselig, på storskjermen. Midt under valgsendingen:
"THE NEW PRESIDENT
OF THE UNITED STATES:
BARACK OBAMA".
Folk skriker. Folk løfter armene i været. Vinker med det amerikanske flagget. Perlehvite rader med tenner lyser opp. Tårer triller. FOLK JUBLER. Det klemmes. Og det bes. Asiatere, jøder, svarte, hvite, amerikanere, franskmenn og nordmenn. Alle klemmer. Alle står sammen. Alle jubler. Obama er president! En dame bak meg har tårer i øyenkrokene og skriker av glede: "OH MY GOD, AMERICA GOT A BLACK PRESIDENT!!" En gammel mann roper: "I've waited all my life for this day." En annen skriker "today I'm prowd of beeing an american". Det er håp i Amerika. Jubelen fortsetter helt til Obama kommer på storskjermen for å holde talen sin. Det blir helt stille. Han snakker og folk roper med: "yeah! That's right!" til alt han sier. Talen avsluttes, tårene triller, mascaraen renner, og folk roper: "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!"
Verdens mektigste leder skal velges, og midt oppi det hele er jeg.
New York er Obama-stat. Hvis en går med McCain-button her, får en visst rare blikk og blir skjelt ut. Kanskje derfor jeg ikke har sett noen med en slik button? Egentlig har jeg ikke merket særlig mye til valgkampen, bortsett fra alle Obama-effektene. Alle "vet" liksom at Obama får flertall fra NY, så dette er ikke stedet å drive valgkamp.
Valg-følelsen starter øyeblikket jeg går ut døren her jeg bor, i Brooklyn: Tomme gater, og tom subway. Vanligvis tar subwayen herfra til skolen, som ligger på Manhattan, 45 minutter, men ikke i dag. I dag tar den 20 minutter. Folk er i valglokalene. Mange har reist hjem til statene sine rundt for å gi stemmen sin der, eller få andre til å stemme. Det er milelange køer, men folk venter. I dag skal det stemmes.
Etter noen timer på skolen drar jeg hjem til Brooklyn for å hente kameraet mitt. Så er det rett tilbake på subwayen igjen. Vi skal til Harlem. Nord for Central Park, et sted kjent for afro amerikansk kultur. Hvis Obama vinner, er det her festen her. Vi skal på "Election Party" på en eller annen bar. Min klassevenninne Beate og jeg går av subwayen på feil sted, så vi må gå langt. Vi går og går og går, og vi er de eneste hvite her. Etter typ 20 blocks er vi fremme ved baren, her er Lanes Election Party. Røde, hvite og blå ballonger med heliumluft henger i taket, nyhetsankerne på storskjermene er seriøse, ølskummet skvælpær og stemningen er igjen til å ta og føle på.
Egentlig får vi en følelse av litt sånn Melodi Grand Prix-aktig stemning. "10 points to Obama," og alle hoier og klapper. "8 points to McCain," og alle buer. Rett over veien ser vi plutselig en diger storskjerm. Her snakker vi utekino og et folkehav uten like. Vi drar dit. Vi klemmer oss igjennom folkemengden og står omtrent midt inni menneskehavet. Med amerikanske flagg i bakgrunnen står en mann i dress på en scene og roper energisk. "Are you ready for change?" "Yes!" "Are you ready for change?" "Yes!!!" "I can't hear you, are you ready for change?!?!" "YES!!!!!"
Valgsendingene fra de ulike amerikanske tv-kanalene følges direkte på storskjermen. Bortsett fra de mange reklamepausene (ja, lots of reklame også under valgsending) - følger folk IVRIG med. Det hoies i statene der Obama får flest stemmer og det bues og bannes og vises fingre når McCain får flest stemmer.
I det øyeblikket Obama-tilhenger Oprah kommer på storskjermen sleppes virkelig jubelen løs. "OH MY GOD IT IS OPRAH!!!" Damene skriker. Og mennene ler.
De fleste håper og tror at Obama vinner, så stemningen er god, men jubelen sleppes liksom ikke helt løs, helt enda. Folk spiller trommer, det synges Obaaaama - Obaaaama - Obaaama. Alle roper "YES WE CAN" "YES WE CAN" "YES WE CAN" på likt. En gigantisk, utendørs gospelkonsert minner det om. Det er surrealistisk å stå midt oppi det hele. Historie skrives akkurat i dette øyeblikk, og her, ja, her står jeg.
Klokka nærmer seg 12. Eller, den er sånn 11-12-1 på kvelden/nattan. Jeg husker ikke. Jeg stod ikke akkurat å fulgte med på klokka. Plutselig, på storskjermen. Midt under valgsendingen:
"THE NEW PRESIDENT
OF THE UNITED STATES:
BARACK OBAMA".
Folk skriker. Folk løfter armene i været. Vinker med det amerikanske flagget. Perlehvite rader med tenner lyser opp. Tårer triller. FOLK JUBLER. Det klemmes. Og det bes. Asiatere, jøder, svarte, hvite, amerikanere, franskmenn og nordmenn. Alle klemmer. Alle står sammen. Alle jubler. Obama er president! En dame bak meg har tårer i øyenkrokene og skriker av glede: "OH MY GOD, AMERICA GOT A BLACK PRESIDENT!!" En gammel mann roper: "I've waited all my life for this day." En annen skriker "today I'm prowd of beeing an american". Det er håp i Amerika. Jubelen fortsetter helt til Obama kommer på storskjermen for å holde talen sin. Det blir helt stille. Han snakker og folk roper med: "yeah! That's right!" til alt han sier. Talen avsluttes, tårene triller, mascaraen renner, og folk roper: "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!"
søndag 2. november 2008
Omega 3 ut av magen
I natt hadde jeg en drøm som virket så ekte, så ekte. Jeg hadde et hull i magen, type pistolskudd, nede til venstre. Ut fra dette hullet kom det omega 3-kapsler. Alle omega 3-kapslene jeg har svelget helt siden jeg var liten måtte jeg grave ut fra hullet. Fordi jeg ikke hadde klart å fordøye kapslene, noen gang. Æææh, drømmetyder vær så snill?Gårsdagen, nok en vellykket halloween-fest. Vorsa i Brooklyn as usual og slang oss på subben mot Manhattan. Vi dro på en fest i 7-etasje etellerannet sted. Et record studio hadde en liten intim og koselig halloween-fest. Utrolig kult og stilig, retten og sletten. Type kunstaktig sted med kule folk. Snakket med en advokat med sølvfarga glitterparykk. Spiste kaffedrops. Og lo masse. Fredrik i samtale med en fra Serbia: - Oh, so you're from Serbia, Serbia Hercegovina?
Kom hjem, gikk i dusjen som vanlig, ramla overende og klarte å rive ned dusjforhenget (som vanlig?)
I morgen får vi tilbake mid-term i american topics. Æææ.
lørdag 1. november 2008
Danse, danse i halloween-parade!
I går var det halloween. H e r r e g u d, så kult.
I 5-tiden begynte det å vrimle av små prinsesser og cowboyer og batman'er og spiderman'er. Hånd i hånd med foreldrene og gresskar-veske i den andre. "Trick or treat." Hallanussen, så nydelige! Først Brooklyn-vors, så halloween-parade på Manhattan.
Kult, ubeskrivelig lættis og veldig upraktisk var fortune teller-kostymet mitt. Joda, kjekt hvis det regner, og jeg slepper å fryse, men problem 1: gå på do, problem 2: komme seg gjennom bommene på subwayen! Når du har en svær boks rundt deg er det ikke akkurat lett å komme seg gjennom smale bommer. Sidelengs ble svaret! Etter drøye tre kvarter på subwayen gikk vi av på West4. Et gigantisk menneskehav utkledd som altmuligrart, og høy musikk! Se for deg et enormt 17. mai-tog, bare med spøkelser og kjøleskap og monstre og cowboyer og sykesøstre og øltønner og high school musical og hekser og spåkoner og det som er... Litt sånn var det!
Vi kom oss inn i paraden og gikk og gikk og gikk. Fra 4. gate til 22. gate! Noen var utkledd som svære monstre, en gjeng med gamle kællær var baywatch-babes, BeetlejuiceBeetlejuiceBeetlejuice var der, en fyr med kjøleskap rundt seg, en kissing both og sjømenn og ja....alt. Fredrik og Beate var utkledd som High School musical, og alle barna på sidelinjen bare "oh my goooood, high schoool musicaal!! troooooy!!!". Det var en helt herlig følelse å gå der og se alle menneskene og..ja, så ufattelig GØY. Ingen ord kan beskrive det, tror jeg. Det MÅ oppleves!
Og så. Kveldens morsomste happening tror jeg. Vi trodde vi skulle dævve av latter. En fyr hadde kledd seg ut som en hund og krabba rundt på alle fire. Plutselig kom det en ordentlig hund inn i paraden, en veldig svær og ekte hund. Den begynte å yppe med han som hadde kledd seg ut og bjeffa verre. Det var veldig morsomt, og det som toppet det hele: Hunden begynte brått å jokke på stakkaren som hadde kledd seg ut. Hahahahh.
Etter paraden fortsatte vi festen hos noen i klassen på Elizabeth street. Nå sitter jeg her, ganske sleten, men veldig klar for enda mer halloween-fun i kveld! Håper alt fortsatt er bra hjemme :) ?
K l e m
Hurra!
gratulerer med dan,
gratulerer med dan,
gratulerer, kjære mamma,
G R A T U L E R E R M E D D A N !
gratulerer med dan,
gratulerer, kjære mamma,
G R A T U L E R E R M E D D A N !
onsdag 29. oktober 2008
Halloween, Jesus og Olsen-twinza
Halloween tar av her! Uti gangen her jeg bor har det hengt monstre og spindelvev og skjellettmennesker og gresskarhoder i snart tre uker. Nabolaget har gravstøtter i hagen, monstre som beveger seg og spindelvev i stuerutene. Både fredag og lørdag er det full rulle, og gjett om jeg gleder meg. I dag etter skolen kjøpte jeg kostymet mitt - fortune teller. Aka spåkone inni en svær boks med oppblåsbar magic ball. Jeg leeer, og bilder kommer garantert!
Det er sprøtt hvor mye folk tar av på halloween her, og mæææn, så MANGE forskjellige kostymer! Egentlig hadde jeg lyst til å være en bæsj. Med englevinger og glorie. Med skiltet "holy shit". Det stod mellom det, eller oppblåsbar sumobryter. De har så mange S P R Ø kostymer at det er helt vilt. Jesus. Ja, han hadde de kostyme av og!
Forrige uke var rimelig kjip. Først mid-term i american topics - om diskriminering og U.S. government. Lærte mye da. Etter det hadde vi innlevering av ex.phil midtveisoppgave - om de aller første naturfilosofene før Jesus levde og det som var. Om to uker har vi enda en innlevering, men den er i menneskerettighetsfaget og handler om Kina, så det kan bli spennende! Ja.
I går. Boksignering med Mary Kate og Ashley Olsen. Ja, de har skrevet bok. Om mote var det visst! Barnes and Noble er stedet, på Union Square på Manhattan.
Det første vi ser er fem demonstranter med skilt "Hairykate and Ashley Olsen Killers". Det tok litt tid før jeg skjønte at de var i mot pels. Vel inne, betaler vi 30 dollar for boka, får et rosa armbånd og beskjed om å ta rulletrappa til fjerde etasje (rulletrapp, ohyeah - bokforhandlerne her er ikke som libris akkurat). Og mææææn, for en lang kø. Vi havner mellom to hyller med bøker. Plutselig begynner folk å skrike og køen beveger seg, sakte, men sikkert. En time tar det omtrent. Vi nærmer oss twinza. Det er sikk-sakk-kø, og de sitter bak et bord. Og smiler, hele tiden. Så skal vi opp trappene og de sier "hiiiii" og smiler. Vi står en halv meter rett foran dem. Olsen-twinza liksom. Vi sier "hiiii" og smiler tilbake. Litt shaky. Og får en signert "Influence"-bok. Veeeldig kult, synes nå jeg!
Koz&Klemz
Det er sprøtt hvor mye folk tar av på halloween her, og mæææn, så MANGE forskjellige kostymer! Egentlig hadde jeg lyst til å være en bæsj. Med englevinger og glorie. Med skiltet "holy shit". Det stod mellom det, eller oppblåsbar sumobryter. De har så mange S P R Ø kostymer at det er helt vilt. Jesus. Ja, han hadde de kostyme av og!
Forrige uke var rimelig kjip. Først mid-term i american topics - om diskriminering og U.S. government. Lærte mye da. Etter det hadde vi innlevering av ex.phil midtveisoppgave - om de aller første naturfilosofene før Jesus levde og det som var. Om to uker har vi enda en innlevering, men den er i menneskerettighetsfaget og handler om Kina, så det kan bli spennende! Ja.
I går. Boksignering med Mary Kate og Ashley Olsen. Ja, de har skrevet bok. Om mote var det visst! Barnes and Noble er stedet, på Union Square på Manhattan.
Det første vi ser er fem demonstranter med skilt "Hairykate and Ashley Olsen Killers". Det tok litt tid før jeg skjønte at de var i mot pels. Vel inne, betaler vi 30 dollar for boka, får et rosa armbånd og beskjed om å ta rulletrappa til fjerde etasje (rulletrapp, ohyeah - bokforhandlerne her er ikke som libris akkurat). Og mææææn, for en lang kø. Vi havner mellom to hyller med bøker. Plutselig begynner folk å skrike og køen beveger seg, sakte, men sikkert. En time tar det omtrent. Vi nærmer oss twinza. Det er sikk-sakk-kø, og de sitter bak et bord. Og smiler, hele tiden. Så skal vi opp trappene og de sier "hiiiii" og smiler. Vi står en halv meter rett foran dem. Olsen-twinza liksom. Vi sier "hiiii" og smiler tilbake. Litt shaky. Og får en signert "Influence"-bok. Veeeldig kult, synes nå jeg!Koz&Klemz
mandag 20. oktober 2008
Ferdig med høstferie lix
Ooof, i dag vare hardt å stå opp gett! Sovna 5 i natt, og måtte slumre i tre kvarter før jeg klarte å stå opp 08.45. Dagen begynte tungt, MEN interessant med menneskerettigheter. Jeg savner det der fra barneskolen: "hvordan har ferien vært? hva har du gjort da? hva var det beste med ferien?". Nå er det liksom bare rett på sak nå. Så hadde jeg pause i 3 timer før neste time, så da dro jeg til 103 st. for å si hejdå til Andreas, Mia og Ac. Bortsett fra brødskive med makrellitomat, gledet de seg ikke så veldig til å dra hjem til Halden igjen..
Så back to school for å få utlevert mid-term i American Topics. Fire oppgaver om diskriminering, politikk og U.S. Government. Hjemmeeksamen, så det er digg, som skal leveres på fredag. Men neste mandag igjen skal jeg levere en oppgave i ex.phil. Heavy shit, men årnær sæ alltid.
IPod Touch blir btw bare mer og mer genial. Og ikke før nå har jeg skjønt hva Podcast erfornoe. Jeg kan få Dagsrevyen på Ipoden! Serier fra Discovery Channel! Ylvis-brothers vs. isopor! Lydbøker! DET er Subway-underholdning det <3
Nå skal jeg straks in da Brooklyn-hood and eat some dinner. SÅ skal jeg begynne på mid-term :)
Smask
Så back to school for å få utlevert mid-term i American Topics. Fire oppgaver om diskriminering, politikk og U.S. Government. Hjemmeeksamen, så det er digg, som skal leveres på fredag. Men neste mandag igjen skal jeg levere en oppgave i ex.phil. Heavy shit, men årnær sæ alltid.
IPod Touch blir btw bare mer og mer genial. Og ikke før nå har jeg skjønt hva Podcast erfornoe. Jeg kan få Dagsrevyen på Ipoden! Serier fra Discovery Channel! Ylvis-brothers vs. isopor! Lydbøker! DET er Subway-underholdning det <3
Nå skal jeg straks in da Brooklyn-hood and eat some dinner. SÅ skal jeg begynne på mid-term :)
Smask
søndag 19. oktober 2008
Tidenes natt
Mæææn, Eric Prydz-konsert på fredag var FETT. Pacha er stedet - 4 etasjes disco. Kvelden begynte med vors i Brooklyn. Andreas, Mia, Ac, Åshild, to venner av Åshild, Dyveke, Liss, Carl-Erik og jeg. Åshild og jeg bor på studenthjem her i Brooklyn, og her er det strengt. Carl-Erik som mista lommeboka si for en stund siden, dukka opp her uten ID. Og det MÅ man ha for å komme inn i bygninger i NY, etter 11. september. Sjefen her satt vakt, og sa at Carl-Erik ikke fikk lov å komme inn. Han satt seg utenfor, så holdt vi ham med selskap på tur. Etter en drøy time var sjefen ferdig på jobb, og en dame var plutselig vakt. Vi benytta anledningen, fikk Carl-Erik inn, og vorset kunne begynne. Skrævling og kina-mat og plutselig var vi på et annet vors. En del dræmmer og nudler senere satt vi oss på Subwayen mot Times Square. Taxi derfra og Pacha here we are.
ENORMT sted. Lyskastere i alle mulige farger, dansende folk og digg musikk - Eric Prydz <3 Dansegulvet var stort og trangt, men det gjorde ingenting. Vi kom i 1-2 tiden. Og dansa konstant helt til det stengte. 05.30. Det er mange, mange timer med dansing! Skjønner ikke åssen jeg klarte det, men det var bare hele atmosfæren der, og alle folka og musikken og ja, hele pakka. Og dassen! Den var rene butikken! Med godis, tyggis, munnspray, sminke, hårspray! Og folk som tørker hendene dine.
Etter en laaang natt med dansing var det tid for nattmat. En blinkende svær påmmfri-M lyste mot Andreas og meg på Times Square. (Du vet du er i Amerika når mækkærn er døgnåpen.) Så steller vi oss i køen og glor lenge på tavle-menyen. Vi ser og ser og skjønner ingenting. Vi ser på hverandre, ser på menyen, ser på hverandre, ser på menyen. "Hææææææææ? Så rare burgere de har her!" Pannekaker med sirup lissom? Etter kanskje å ha stått sånn i 15 minutter går det opp for oss. Åja, frokost-meny! Så da ble det pannekakeburger med sirup og egg og en potetgreie og kaffe og cola på Subwayen hjem. Maks herlig kveld.
torsdag 16. oktober 2008
I <3 NY merogmerogmer
Herregud, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Har du sett filmen "rules of attraction?", og på slutten så oppsummerer han ene fyren hvordan ferien hans har vært, i super-fast-motion - sånn har jeg lyst til å gjøre det:
Jeg ble frisk. Ganske. Drakk en del. Sang karaoke. Ble litt syk igjen. Shoppa. Ble frisk. Høstferie. Dro på Butter med Fredrik. Fancysmancy sted, bestilte bord for en måned siden. Der Paris Hilton henger. Hadde ingenting å ha på oss. Måtte på Macy's først. Bord klokken åtte, derfor bare en halvtime på Macy's - geez. Finner en sykt fin kjole. 200 dollar - dvs 1200 norske kroner. Skal, skal ikke? Har jo bare halvtime. Legger den fra meg. Leter litt mer. Finner en billigere variant. Fredrik har bare converse. Han trenger pensko og et slips. Finner det vi trenger. Løper til subway. Går av subway, låner do på en pub, skifter til finstas der. Går til Butter. Blir overveldet av hvor fint det er. Høyt under taket, levende lys og litt stive priser. Bestiller biff. Smelter på tunga. Drikker hvitvin og rødvin. Kjøper kake til dessert. Gulrotkake med flytende fyll inni. Kanel-is. Med tørka gulerøtter. Tror vi. Setter oss i baren. Drikker enda mer. Drar på en nattklubb. Dansested med discogreier. Er ikke fulle nok til det. Går ut. Og bare går og går og går i NYC. Får besøk. Andreas, Mia og Ac. Klemmer. Deilig å se igjen. Øre etter flytur. Se NY på en uke. Fort. Fort. Shopper igjen. Drikker. Blir kjent igjen på Fat Black Pussycat - "hello!! norwegian!!". Synger karaoke, a-ha -take on me, med Andreas denne gangen. Drar på førpremiere med folk fra Brooklyn på teaterstykket "The society" med tre norske skuespillere, blant annet Trond Fausa Aurvaag, som vi avtaler å møte til en drink senere. Drar på luguber tai-reataurant. Juletrepynt OVERALT. Taket er dekket med lys. Skeptiske til maten og redde for magasjævv. Maten kommer, både lukter og smaker godt, øl'en er billig, glemmer det med magasjævv. Drar på øl-pub et stykke bortafor. Tavla er dekket med ulike øltyper. Trodde det bare var Tuborg og Heineken jeg? Bestiller noe jeg ikke aner hva betyr. Bass et eller annet. Smaker rusbrus og litt vørterøl og litt stræm øl. Spiller på en Pacman-maskin. Drar på Fat Black. Igjen. Husker ikke så mye, men synger alt for mye. Sovner på subwayen på vei hjem. Våkner sent dagen etter. Møter ac, mia og andreas i China Town. Shopper. Spiser kina. Du vet du er i Amerika når du kan få fritert iskrem. Sykt på Times Square. Tar sykkel-taxi. Kjører forbi en annen sykkel-taxi, der er det massemasse papparazier. Tror det var Ludacris. Syklet videre og til Empire State Building. Sykt å trykke på en heisknapp hvor det står 86'ette etasje. 360 meter over bakken. 360 meter over Manhattan - med 360 graders utsikt. Klokka var 12 på nattan, det var mørkt og det var lys overalt. Priceless. Vi bare går og går og går. Er vi i China town igjen? Nei, Korea town er det visst. Vi går litt lenger inn i Korea town. CARL-ERIK! Her bor det 8 millioner mennesker. Sannsynligheten for å treffe noen du kjenner er 0,000004. Der er han, Carl-Erik fra klassen min og flere fra klassen min jeg ikke kjenner. Mia, ac og andreas er slitne og drar hjem til hostellet, jeg henger meg på dem. Drikker igjen. Ikkenostress i verken joggedress eller med legg. Går rundt i NYC. Det er natt. Treffer mia, ac og andreas i dag. Broadway lafayette. Kjøper fire nye kjoler og 8 øredobber. Klar for fest. Klar for Erik Prydz-konsert i morgen. Drar på Times Square igjen. Spiser på Planet Hollywood. Forrett for fire. Maks snadder. Spinat-salat. Går videre til en gigantisk grill-restaurant. Bestiller fire texas-size frozen drinks. Frozen apple martini. På størrelse med en håndball. Og en stræm shot i et reagensrør oppi drinken. Drikker opp alt. Andreas søler ut alt. Er hjemme, skriver blogg. Støl i nakken. Sliten. Trøtt. Men veldig lykkelig.
Jeg ble frisk. Ganske. Drakk en del. Sang karaoke. Ble litt syk igjen. Shoppa. Ble frisk. Høstferie. Dro på Butter med Fredrik. Fancysmancy sted, bestilte bord for en måned siden. Der Paris Hilton henger. Hadde ingenting å ha på oss. Måtte på Macy's først. Bord klokken åtte, derfor bare en halvtime på Macy's - geez. Finner en sykt fin kjole. 200 dollar - dvs 1200 norske kroner. Skal, skal ikke? Har jo bare halvtime. Legger den fra meg. Leter litt mer. Finner en billigere variant. Fredrik har bare converse. Han trenger pensko og et slips. Finner det vi trenger. Løper til subway. Går av subway, låner do på en pub, skifter til finstas der. Går til Butter. Blir overveldet av hvor fint det er. Høyt under taket, levende lys og litt stive priser. Bestiller biff. Smelter på tunga. Drikker hvitvin og rødvin. Kjøper kake til dessert. Gulrotkake med flytende fyll inni. Kanel-is. Med tørka gulerøtter. Tror vi. Setter oss i baren. Drikker enda mer. Drar på en nattklubb. Dansested med discogreier. Er ikke fulle nok til det. Går ut. Og bare går og går og går i NYC. Får besøk. Andreas, Mia og Ac. Klemmer. Deilig å se igjen. Øre etter flytur. Se NY på en uke. Fort. Fort. Shopper igjen. Drikker. Blir kjent igjen på Fat Black Pussycat - "hello!! norwegian!!". Synger karaoke, a-ha -take on me, med Andreas denne gangen. Drar på førpremiere med folk fra Brooklyn på teaterstykket "The society" med tre norske skuespillere, blant annet Trond Fausa Aurvaag, som vi avtaler å møte til en drink senere. Drar på luguber tai-reataurant. Juletrepynt OVERALT. Taket er dekket med lys. Skeptiske til maten og redde for magasjævv. Maten kommer, både lukter og smaker godt, øl'en er billig, glemmer det med magasjævv. Drar på øl-pub et stykke bortafor. Tavla er dekket med ulike øltyper. Trodde det bare var Tuborg og Heineken jeg? Bestiller noe jeg ikke aner hva betyr. Bass et eller annet. Smaker rusbrus og litt vørterøl og litt stræm øl. Spiller på en Pacman-maskin. Drar på Fat Black. Igjen. Husker ikke så mye, men synger alt for mye. Sovner på subwayen på vei hjem. Våkner sent dagen etter. Møter ac, mia og andreas i China Town. Shopper. Spiser kina. Du vet du er i Amerika når du kan få fritert iskrem. Sykt på Times Square. Tar sykkel-taxi. Kjører forbi en annen sykkel-taxi, der er det massemasse papparazier. Tror det var Ludacris. Syklet videre og til Empire State Building. Sykt å trykke på en heisknapp hvor det står 86'ette etasje. 360 meter over bakken. 360 meter over Manhattan - med 360 graders utsikt. Klokka var 12 på nattan, det var mørkt og det var lys overalt. Priceless. Vi bare går og går og går. Er vi i China town igjen? Nei, Korea town er det visst. Vi går litt lenger inn i Korea town. CARL-ERIK! Her bor det 8 millioner mennesker. Sannsynligheten for å treffe noen du kjenner er 0,000004. Der er han, Carl-Erik fra klassen min og flere fra klassen min jeg ikke kjenner. Mia, ac og andreas er slitne og drar hjem til hostellet, jeg henger meg på dem. Drikker igjen. Ikkenostress i verken joggedress eller med legg. Går rundt i NYC. Det er natt. Treffer mia, ac og andreas i dag. Broadway lafayette. Kjøper fire nye kjoler og 8 øredobber. Klar for fest. Klar for Erik Prydz-konsert i morgen. Drar på Times Square igjen. Spiser på Planet Hollywood. Forrett for fire. Maks snadder. Spinat-salat. Går videre til en gigantisk grill-restaurant. Bestiller fire texas-size frozen drinks. Frozen apple martini. På størrelse med en håndball. Og en stræm shot i et reagensrør oppi drinken. Drikker opp alt. Andreas søler ut alt. Er hjemme, skriver blogg. Støl i nakken. Sliten. Trøtt. Men veldig lykkelig.
søndag 5. oktober 2008
Ibux og pistolskudd
Det kjipeste med å være her, må være å bli syk. Hele helga har jeg hosta verre, knaska Ibux og Paracet om hverandre - mens New York er rett bortafor døra. Det har gått på rundgang mellom alle folka som er her. Noen har blitt slått helt ut, mens andre har bare blitt sånn halvforkjøla. Håper jeg bare blir det siste.
For noen dager siden bråvåkna Ella og jeg. Det var blitzregn i vinduene og det tordna verre. "Æ trudd det va pistolskudd Æ", hørte jeg fra andre enden av rommet. Det er de kraftigste lynlydene jeg noen gang har hørt. For pistolskudd er ingenting å kjimse av her. Vi bor jo i Brooklyn, i et litt sånn halvslumt strøk. I forrige uke ble en 15 år gammel jente funnet knivdrept hjemme i badekaret sitt...
Og sirener hører vi hele tiden. Her om dagen sto Fredrik og jeg ute, så plutselig kom det typ 5 ambulanser og 5 politibiler som stalt seg ved hver sin Subway-utgang og storma inn. Aner ikke hva som var greia, men det var litt skummelt å se. Nå når jeg har vært hjemme hele helga har jeg lagt merke til hvor mange sirenelyder det egentlig er utafor her, og det ække få. Ganske skummelt egentlig, men det er ingen som har opplevd noe ubehagelig enda så.
På fredag har jeg mid-term i menneskerettigheter. Så jeg har endelig fått lest en del nå som jeg har vært sjuk da..3 kapitler igjen nå så har jeg vært igjennom alt vi skal før fredag. Og God damn, dette er lærerike greier og ganske interessant! "The Bill of Human Rights", Cicero, Stoikerne og Norges grunnlov. Yes!
Neste helg er det høstferie og da kommer Andreas, Mia og Ac - iiiik, jeg gleder meg! Og mens de er her skal Eric Prydz (call on meee) ha konsert på en mongosvær klubb, og da SKAL vi på den! Okey? Men først er det Ibux og mid-term.
Smaskers og daskers <3
For noen dager siden bråvåkna Ella og jeg. Det var blitzregn i vinduene og det tordna verre. "Æ trudd det va pistolskudd Æ", hørte jeg fra andre enden av rommet. Det er de kraftigste lynlydene jeg noen gang har hørt. For pistolskudd er ingenting å kjimse av her. Vi bor jo i Brooklyn, i et litt sånn halvslumt strøk. I forrige uke ble en 15 år gammel jente funnet knivdrept hjemme i badekaret sitt...
Og sirener hører vi hele tiden. Her om dagen sto Fredrik og jeg ute, så plutselig kom det typ 5 ambulanser og 5 politibiler som stalt seg ved hver sin Subway-utgang og storma inn. Aner ikke hva som var greia, men det var litt skummelt å se. Nå når jeg har vært hjemme hele helga har jeg lagt merke til hvor mange sirenelyder det egentlig er utafor her, og det ække få. Ganske skummelt egentlig, men det er ingen som har opplevd noe ubehagelig enda så.
På fredag har jeg mid-term i menneskerettigheter. Så jeg har endelig fått lest en del nå som jeg har vært sjuk da..3 kapitler igjen nå så har jeg vært igjennom alt vi skal før fredag. Og God damn, dette er lærerike greier og ganske interessant! "The Bill of Human Rights", Cicero, Stoikerne og Norges grunnlov. Yes!
Neste helg er det høstferie og da kommer Andreas, Mia og Ac - iiiik, jeg gleder meg! Og mens de er her skal Eric Prydz (call on meee) ha konsert på en mongosvær klubb, og da SKAL vi på den! Okey? Men først er det Ibux og mid-term.
Smaskers og daskers <3
torsdag 2. oktober 2008
Angelina Jolie, hip hop og Fat Black Pussycat
Herregud, livet er gøtt gett. Det er torsdag kveld, vi har fri fra skolen i morgen, "Fuze"-flaska foran meg med Pomegranate and Acai Berry smaker heaven og jeg har nylakkerte rosa negler. Etter skolen i dag tok jeg min første manikyr og pedikyr - typ 20 dollar. I en massasjestol i Brooklyn satt jeg mens en dame fila neglene mine. Og masserte både føtter og hender. Og smørte inn med krem. Og lakka. Også det var ganske heaven.
Det er godt jeg vet hvordan pengene skal brukes - jeg har fått inkassovarsel: 10.000 kroner! Har visst glemt å betale studieavgift, del 2. Fint! Og da er det sannelig godt at nettbanken er nede..
I går var jeg på Tom's restaurant. "Ja ja, hva så?" tenker du. Bare å google "Seinfeld + restaurant" og trykke på bilder, så skjønner du ;) Helt grei mat, veldig koselig lokale, ikke fullt så bra sørvis, kult å ha vært der.
Etter det, møttes klassen på trappa på Columbia University, som ligger ganske høyt oppe på Manhattan (når jeg sier høyt oppe betyr det på kartet - oppe ved Central Park). Det var en egen bydel, foråsidetsånn. Makan til svær skole! Og her snakker vi eliteskole på linje med Harvard og Yale..en haug med gigantiske bygg, eget idrettsanlegg (!), tidenes høyeste hall som ikke brukes til noe og et enormt bibliotek hvor filmer som Spiderman har blitt spilt inn! Det virka utrolig stilig og det frister veldig..kanskje..det blir der når jeg er ferdig i Volda? Kanskje. Hvis jeg kommer inn. Kanskje. Hvis jeg fortsatt vil om 1 1/2 år. Maybe baby. Uansett SKAL jeg tilbake til New York, det er i allefall sikkert.
Denne uka åpna jeg skolebøkene. Noe av filosofien er faktisk ganske spennende - å lære om historien vår er egentlig mest interessant. Før Jesus og om middelalderen og sånt. Menneskerettigheter er VELDIG lærerikt. Jeg har alltid trodd Magna Carta var en person - men nei, da kan jeg fortelle deg at det er et frihetsdokument som ble skrevet under i England i 1215.
Etter noen uker med alt for mye junk food (dette er landet hvor epler er dyrere enn burgere), bestemte jeg meg forrige uke:
New York Sports Club here I come!
Ella (som den treningsnarkomanen ho er) meldte seg inn bare noen dager etter vi kom hit, og jada, ho prøvde å få med seg meg. "Nei, jeg gidder liksom ikke trene. Det er så mye annet jeg vil gjøre her i steden. Trene kan jeg gjøre hjemme". En dag vi satt en hel gjeng oppe i fellesrommet i fjerde og gomla godis gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke vil rulle ut av Gardermoen; "Ella, jeg melder meg inn på treningsstudioet i morra." Og God damn, det er bra greier i forhold til det stuslige greiene i Volda. TV'er (selvfølgelig) på hvert apparat, en haug med forskjellige apparater, diverse timer og dusjer med shampo, såpe og balsam og egen sauna!
Enda mer trening ble det på kvelden i går. Hip hop class for beginners! Fredrik, Mie og jeg går spente og med skjelvende knær opp svarte, slumme trappetrinn til tredje etasje i et bygg på 14 St.
på Manhattan. Vi aner ikke hva vi går til, alt vi vet er at det er hip hop og det koster 13 dollar. Så lukker vi opp døra og det lukter fresht, ser helt okey ut, og vi blir beroliga. Så lukker vi opp døra til dansestudioet, og vi blir enda mer beroliga. Helt vanlig med parkett og speilvegg og en instruktør med caps som smiler. Oss tre og to til! En fyr som tydeligvis hadde dansa hip hop før og en dame som tydeligvis IKKE hadde dansa hip hop før. Og det hadde jo ikke vi heller. De første trinnene går greit. Fram med en fot, fram med henda, tilbake, bort, bølgebevegelse med armene og rundt. Fett, det går bra til nå. Så en hel hævv med andre trinn og veldig rask musikk, så går det ikke like bra. Heller ikke når man skal ned på gulvet og svinge bena rundt hverandre mens man fyker bortover. Ikke lett, men VELDIG, VELDIG gøy! Trokke vi blir noen hip hop stjerner, men gjøre movesa på byen, det skal vi.
The Fat Black Pussycat
På onsdag var det jazzkveld på en klubb. Vi dro en hel gjeng fra Brooklyn en stund før det begynte. Vi tenkte å vorse litt først, så vi satt oss på utestedet rett ved siden av jazzstedet; The Fat Black Pussycat. En enorm lysekrone i taket, biljardbord, sofaer, murvegger, en sånn kongelig rød stor stol og skikkelig koselig atmosfære! Etter en stund skjønner vi at vi er på et karaokested. Låthefter på bordet, lapper og penner ligger klare - her er det bare å melde seg på.
Dere som kjenner meg vet at jeg virkelig IKKE kan synge. "Skal vi synge Fredrik? Men bare så du vet, jeg kan virkelig ikke synge. Det er folk som bare sier det, og så viser det seg at de egentlig er dritflinke, men jeg KAN virkelig ikke." "Haha, det går bra, jeg kan heller ikke", sier Fredrik. Så skriver vi "Fredrik and Camilla FROM NORWAY - Sonny and Cher - I've got you babe" på lappen. Dama roper oss opp, og vi er første norwegians i ilden. Melodien starter, folk er spente, ølskummet skvælpær, og vi begynner. Så innser jeg det..
..jeg står faen i meg der på karaokebar med EN FYR som HAR GÅTT TEATERSKOLE hele livet, og LÆRT SEG å synge, der står han MED TIDENES STEMMEPRAKT, og der står jeg, som ikke klarer å KLAPPE I TAKT ENGANG. Fint! Faen. Men samma. Whatever. Jeg gævler med for det.
"They say we're young and we don't know
We won't find out until we groooooow
Well I don't know if all that's true'
Cause you got me, and baby I got youuuuu
Babe
I got you babe
I got you babe"
Jada, vi fikk applaus. Og det var ikke sånn at noen ga penger for at jeg skulle gå bort fra scena heller (sånn som noen gjorde da jeg var 14 år og sang på Karl Johan og noen ga meg 200 kroner for å gi meg). Og kvelden ble bare kulere og kulere. "NORWAY", ropte karaokedama fra øøøh "dj-disken" sin, hvor ho introduserte alle som skulle synge. Nordmenna i ilden på Manhattan, for å si det sånn. Makan til kul kveld! Og det ble flere sanger (for hver sang fikk man drinken for halv pris)! Særlig avslutningsnummeret til Fredrik og meg: The Cranberries - Zombie. Dj-dama: "Is it okay that I shoot a videotape of you guys and put it on Myspace and Youtube?" "yyyeeaah, ssuure" Fulle som vi var, og fylleangst dagen derpå. Vi var hjemme rundt 5 på nattan, og skulle på skolen til klokka 10 neste morgen. iiikke fullt så fett!
Og ja, forresten, utafor Fat Black Pussycat traff vi på Åste Dahle. Ho fra Idol vet du, som var så flink, men som ble stemt ut. Jazzkveld hadde ho vært på gett, ikke karaoke. Og gjett hvem annen kjendis jeg har sett?
I går kveld, en time ca. før hip hop timen, jeg skal møte Mie og Fredrik på fifth avenue. Jeg går bortover fortauet, Apple store er rett foran meg, musikken i proppene i øra er på full guffe, jeg må litt tisse egentlig, det er mange folk som går fort og så kommer det en dame mot meg: "Wow, ho var pen tenker jeg". Ho går veldig fort, ho kommer litt nærmere "Wow, ho hadde svære lepper". Ho går forbi meg, det er 5 centimeter mellom oss. Jeg snur meg etter ho og kommer på:
"WOW - DET DER ER ANGELINA JOLIE"
Det er godt jeg vet hvordan pengene skal brukes - jeg har fått inkassovarsel: 10.000 kroner! Har visst glemt å betale studieavgift, del 2. Fint! Og da er det sannelig godt at nettbanken er nede..
I går var jeg på Tom's restaurant. "Ja ja, hva så?" tenker du. Bare å google "Seinfeld + restaurant" og trykke på bilder, så skjønner du ;) Helt grei mat, veldig koselig lokale, ikke fullt så bra sørvis, kult å ha vært der.
Etter det, møttes klassen på trappa på Columbia University, som ligger ganske høyt oppe på Manhattan (når jeg sier høyt oppe betyr det på kartet - oppe ved Central Park). Det var en egen bydel, foråsidetsånn. Makan til svær skole! Og her snakker vi eliteskole på linje med Harvard og Yale..en haug med gigantiske bygg, eget idrettsanlegg (!), tidenes høyeste hall som ikke brukes til noe og et enormt bibliotek hvor filmer som Spiderman har blitt spilt inn! Det virka utrolig stilig og det frister veldig..kanskje..det blir der når jeg er ferdig i Volda? Kanskje. Hvis jeg kommer inn. Kanskje. Hvis jeg fortsatt vil om 1 1/2 år. Maybe baby. Uansett SKAL jeg tilbake til New York, det er i allefall sikkert.
Denne uka åpna jeg skolebøkene. Noe av filosofien er faktisk ganske spennende - å lære om historien vår er egentlig mest interessant. Før Jesus og om middelalderen og sånt. Menneskerettigheter er VELDIG lærerikt. Jeg har alltid trodd Magna Carta var en person - men nei, da kan jeg fortelle deg at det er et frihetsdokument som ble skrevet under i England i 1215.
Etter noen uker med alt for mye junk food (dette er landet hvor epler er dyrere enn burgere), bestemte jeg meg forrige uke:
New York Sports Club here I come!
Ella (som den treningsnarkomanen ho er) meldte seg inn bare noen dager etter vi kom hit, og jada, ho prøvde å få med seg meg. "Nei, jeg gidder liksom ikke trene. Det er så mye annet jeg vil gjøre her i steden. Trene kan jeg gjøre hjemme". En dag vi satt en hel gjeng oppe i fellesrommet i fjerde og gomla godis gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke vil rulle ut av Gardermoen; "Ella, jeg melder meg inn på treningsstudioet i morra." Og God damn, det er bra greier i forhold til det stuslige greiene i Volda. TV'er (selvfølgelig) på hvert apparat, en haug med forskjellige apparater, diverse timer og dusjer med shampo, såpe og balsam og egen sauna!
Enda mer trening ble det på kvelden i går. Hip hop class for beginners! Fredrik, Mie og jeg går spente og med skjelvende knær opp svarte, slumme trappetrinn til tredje etasje i et bygg på 14 St.
på Manhattan. Vi aner ikke hva vi går til, alt vi vet er at det er hip hop og det koster 13 dollar. Så lukker vi opp døra og det lukter fresht, ser helt okey ut, og vi blir beroliga. Så lukker vi opp døra til dansestudioet, og vi blir enda mer beroliga. Helt vanlig med parkett og speilvegg og en instruktør med caps som smiler. Oss tre og to til! En fyr som tydeligvis hadde dansa hip hop før og en dame som tydeligvis IKKE hadde dansa hip hop før. Og det hadde jo ikke vi heller. De første trinnene går greit. Fram med en fot, fram med henda, tilbake, bort, bølgebevegelse med armene og rundt. Fett, det går bra til nå. Så en hel hævv med andre trinn og veldig rask musikk, så går det ikke like bra. Heller ikke når man skal ned på gulvet og svinge bena rundt hverandre mens man fyker bortover. Ikke lett, men VELDIG, VELDIG gøy! Trokke vi blir noen hip hop stjerner, men gjøre movesa på byen, det skal vi.The Fat Black Pussycat
På onsdag var det jazzkveld på en klubb. Vi dro en hel gjeng fra Brooklyn en stund før det begynte. Vi tenkte å vorse litt først, så vi satt oss på utestedet rett ved siden av jazzstedet; The Fat Black Pussycat. En enorm lysekrone i taket, biljardbord, sofaer, murvegger, en sånn kongelig rød stor stol og skikkelig koselig atmosfære! Etter en stund skjønner vi at vi er på et karaokested. Låthefter på bordet, lapper og penner ligger klare - her er det bare å melde seg på.
Dere som kjenner meg vet at jeg virkelig IKKE kan synge. "Skal vi synge Fredrik? Men bare så du vet, jeg kan virkelig ikke synge. Det er folk som bare sier det, og så viser det seg at de egentlig er dritflinke, men jeg KAN virkelig ikke." "Haha, det går bra, jeg kan heller ikke", sier Fredrik. Så skriver vi "Fredrik and Camilla FROM NORWAY - Sonny and Cher - I've got you babe" på lappen. Dama roper oss opp, og vi er første norwegians i ilden. Melodien starter, folk er spente, ølskummet skvælpær, og vi begynner. Så innser jeg det..
..jeg står faen i meg der på karaokebar med EN FYR som HAR GÅTT TEATERSKOLE hele livet, og LÆRT SEG å synge, der står han MED TIDENES STEMMEPRAKT, og der står jeg, som ikke klarer å KLAPPE I TAKT ENGANG. Fint! Faen. Men samma. Whatever. Jeg gævler med for det.
"They say we're young and we don't know
We won't find out until we groooooow
Well I don't know if all that's true'
Cause you got me, and baby I got youuuuu
Babe
I got you babe
I got you babe"
Jada, vi fikk applaus. Og det var ikke sånn at noen ga penger for at jeg skulle gå bort fra scena heller (sånn som noen gjorde da jeg var 14 år og sang på Karl Johan og noen ga meg 200 kroner for å gi meg). Og kvelden ble bare kulere og kulere. "NORWAY", ropte karaokedama fra øøøh "dj-disken" sin, hvor ho introduserte alle som skulle synge. Nordmenna i ilden på Manhattan, for å si det sånn. Makan til kul kveld! Og det ble flere sanger (for hver sang fikk man drinken for halv pris)! Særlig avslutningsnummeret til Fredrik og meg: The Cranberries - Zombie. Dj-dama: "Is it okay that I shoot a videotape of you guys and put it on Myspace and Youtube?" "yyyeeaah, ssuure" Fulle som vi var, og fylleangst dagen derpå. Vi var hjemme rundt 5 på nattan, og skulle på skolen til klokka 10 neste morgen. iiikke fullt så fett!
Og ja, forresten, utafor Fat Black Pussycat traff vi på Åste Dahle. Ho fra Idol vet du, som var så flink, men som ble stemt ut. Jazzkveld hadde ho vært på gett, ikke karaoke. Og gjett hvem annen kjendis jeg har sett?
I går kveld, en time ca. før hip hop timen, jeg skal møte Mie og Fredrik på fifth avenue. Jeg går bortover fortauet, Apple store er rett foran meg, musikken i proppene i øra er på full guffe, jeg må litt tisse egentlig, det er mange folk som går fort og så kommer det en dame mot meg: "Wow, ho var pen tenker jeg". Ho går veldig fort, ho kommer litt nærmere "Wow, ho hadde svære lepper". Ho går forbi meg, det er 5 centimeter mellom oss. Jeg snur meg etter ho og kommer på:
"WOW - DET DER ER ANGELINA JOLIE"
Abonner på:
Innlegg (Atom)
