Grævla jillt

Som de sier i Stavanger. Som betyr veldig bra ellernoesånt. For det er grævla jillt å eta dinner på restauranten til Mr. Big. Italiensk, lite koselig sted med levende pianomusikk. En perfekt avslutning på
Sex and the city-guided tour.

Mari og Ragnhild fra Stavangæ, som til vanlig studerer i Volda, men som dette semesteret har studert i Vermont, skal være på besøk frem til søndag. I dag troppa vi og en haug med andre høyhælte jenter opp på 5th avenue for å være med på en 3 1/2 timers guidet busstur. Først kjørte vi gjennom Manhattan for å se flere av stedene fra serien og filmen. Plaza hotel, kinoen Paris, møbelbutikken der Troy og Charlotte handler, galleriet til Charlotte, leiligheten til Samantha, treningssenteret til Miranda, leiligheten til Mr.Big, restauranten der Carrie og Big har middagen før bryllupet, stedet der Carrie pælmer blomsterbuketten i trynet på Big fordi han backer ut av bryllupet, og flere andre steder.

Vi var også innom Magnolia Bakery. Der er det meterlange køer - hver dag - fra morgen til kveld, og ikke bare i serien. New yorkerne liker sine cupcakes. Det gjorde vi og. Den var litt mer heavy enn muffins, sjokoladen på toppen var veldig kremaktig, og det smakte generelt himmelsk.

Vi stoppa på shoppe-spots, drakk cosmopolitans på baren til Steve og Aiden, og gikk av bussen på Times 3 1/2 time senere. Etter å ha sosa litt rundt en stund, fant vi restauranten som sjølvaste Mr. Big driver, IRL, og hvor han har blitt spotta flere ganger. Vi så han ikke, men det var et veldig koselig sted og maten var herrrlich. Etter det ble det litt shopping. Jeg kjøpte en

svart silke Levis-skjorte. Før 80 dollar (560 kroner), så 70 dollar (490 kroner) og så 30 dollar (210 kroner). Det er scoop det?

Du vet google er en bra søkemotor..

..når du googler sykdomstegnene dine, og din egen blogg popper opp.

Subway-attack?

- Al-Qaida diskuterer t-baneangrep i New York




(VG Nett) Amerikanske myndigheter har fått meldinger om at al-Qaida diskuterer angrep mot t-banen i New York.

Dette er skummel lesning..
http://www.vg.no/sport/ol/2008/badminton/artikkel.php?artid=548890

Fuerzabruta, ost og snurrende bar

Nå ligger jeg halvdævv i senga, som jeg har gjort de siste dagene. Feber, hodepine, kaldsvetting om nattan, øm i nakken og det kjennes ut som om halsen har svulma opp. Ikke særlig digg var det å harke opp en blodklump..men nå begynner jeg å bli bedre! For det må jeg. I kveld, onsdag, kommer nemlig Mari og Ragnhild på besøk fra Vermount. De skal være her frem til søndag, og i kveld er det thanksgiving dinner med hele klassen. Det blir superkost, så jeg skal bli superfrisk akkurat NÅ.


Det showet jeg snakket om i forrige blogginnlegg, som jeg ikke klarte å uttale: Fuerzabruta. Som jeg nå har vært på - og som virkelig var så S-Y-K-T som jeg hadde hørt det skulle være. Vi var en svær folkemengde, som ble pøtta inn i en hall. Høyt oppe blant noen lys står en dj og technoen ljomer i høyttalerne. Brått kommer en gigantisk tredemølle med en mann på, som går og går, så begynner det å regne på ham, så begynner han å løpe mens det er tidenes råeste musikk. Det faller pappbiter på ham og så popper en annen scene opp, over oss. Et rødt kar med vann. Med en dame inni, med en mann under vannet, og de snurrer rundt. Fort. Vi må flytte oss rundt i hallen for overalt popper det opp nye scener. Folk danser på veggene, de flyr over oss og snurrer rundt. Til slutt begynner alle å danse og det er bare helt fantastisk. Det råeste showet jeg noen gang har sett. Litt vanskelig å forklare showet, jeg tror youtube gjør det bedre, så klikk HER for å skjønne litt mer.

Etter å ha sett Fuerzabruta slang jeg meg i en yellowcab for å møte Helene fra NRK Østfold som var på IJ-kurs her. Traff ho og en haug med andre journalister som hadde vært på kurs her og i Washington. Etter at de hadde snakka ferdig om kurset, dro vi på en snurrende bar på Times Square, på et hotel. Heisen opp til fjørtiørtende etasje var utrolig bra. Det gikk fort og vi hadde utsikt over alle etasjene. Baren snurret rundt, så du får 360 graders utsikt. Det var fancysmancy, og litt sånn danskebåten-feeling, men
damn, for en utsikt! Etter en drink der, dro Helene, Kristian, Tord og jeg videre til en annen bar litt lenger unna. En stor, nice og veldig juletrepønta bar. Der ble det noen øl, så tok vi cab til hotellet deres og satt oss på en fransk restaurant/bar rett ved siden av. Helene bestilte et fat med masse oster, og mmm, snadder a gett. Noen øl senere var det på tide å komme seg hjem - jeg alene på subwayen. På nattan går togene så sjeldent at du brått kan ende med å vente eviglenge. Jeg stod på perongen og ventet på E eller evnt. D-toget. D-toget hadde vært best. Så kommer E-toget. Jeg tenker at D-toget kommer sikkert snart. Så jeg lar E-toget kjøre fra meg. Jeg venter i tre kvarter, så kommer et nytt E-tog. Jeg banner og går på. Så må jeg gå av, bytte tog, og etter noen stopp spør jeg en random subwaypassasjer: "Excuse me, is this uptown?" "Yes" Føkk. Jeg hopper av, bytter og kommer meg downtown. Tre timer tar subway-turen hjem. Normalt hadde det tatt tre kvarter. Fint.

Dagen etter var det ut på snurr igjen. Først vorser vi i Brooklyn, så avtaler jeg med Helene at jeg skal ringe når vi er på Manhattan. Vi drar på et sted som heter Village Underground, et litt jazz-aktig sted (rett ved siden av karaokeplacet Fat Black Pussycat). Vi er der til det stenger, drar på McDonald's på veien hjem, jeg mister mobilen min og vi har tidenes morsomste subway-tur hjem. Fredrik, Åshild og jeg snakker veldig høyt. Om de folka rundt oss. "Hei, er det noen norske her eller?" Ingen som svarer. Vi snakker og vi ler. To jenter kommer inn. Åshild sier noe sånt som "oi, se på de to der a, de skal sikkert hjem å kose seg". Vi ler. Og plutselig sier ho ene: "er dere norske?" Og vi lerogleroglerogler. Vi ler så mye at dagen etterpå har Fredrik vondt i ribbeina sine.

Dagen etter møter jeg Helene, Tord og Kristian på den franske restauranten igjen, for en hademiddag. Helene og jeg bestiller burger, og det smaker snadder. Desserten er sjokoladekake med flytende fyll inni. Jeg er i himmelen. Vi eter og preker og eter og preker. Og det er veldig kost i grunn. Noen timer senere slenger de koffertene i cab'en, jeg får klemmer, og så header de mot JFK.

Jeg slenger meg på subwayen, hopper av ved Macy's og går i butikkene rundt omkring der. Jeg finner en perfekt julegave, men er litt usikker på størrelsen. Jeg ser på en dame bak meg i køen og sier: "excuse me, I'm thinking about buying this to a friend, but I'm not sure about the size. You've got about the same body. Will you try it on for me and see if it fits?" "Yeah, sure" Ho kommer ut, den passer perfekt og sier "this is so nice, I have to buy one myself as well" Jeg kjøper den, og ho kjøper den. Litt etterpå kjøper jeg nye sko til meg selv: Timberland-sko med høye hæler, ah <3

Nå er klokka ett på dagen her, dvs det er fire timer til vi skal på thanksgiving dinner. Nakken er fortsatt øm og hodet dunkær, men det funkær. Take a pill and chill, liksom.

Koz&klemz

I love this city tu-tu-du

Shop til you drop

Jeg har funnet ut at det ikke går an å bli lei shopping. Virkelig. I hele går gikk jeg rundt på Macy's etter skolen. Det er et enormt kjøpesenter med en haug av etasjer fordelt i flere bygg. Tipper det tar en uke å gå igjennom alt! Du bare går og går og går og kommer aldri til døra. Butikker overalt, i tillegg er det salgsalgsalg <3 Jeg fant DKNY jeans til 12 dollar! Det vil si 90 kroner! De ble lett med hjem, i tillegg en del gensere.

I dag etter skolen var Tommy og jeg på Century 21.
"New York's best kept secret" som de reklamerer med. Gucci, Prada, Juicy Couture, DKNY og Calvin Klein og resten av de der. Alle mulige merker til veeeldig nedsatte priser. Så forreste Morten Gamst Pedersen! Også et enormt sted - veldig overcrowded. Kjøpte to par olabukser, sko, lue, skinnhansker, clutchveske og tidenes diggeste fleesebukse med South Park på! <3

Dette er shoppeuka mi! De to neste må tilbringes bak bøker. Her snakker vi ikke skippertak før eksamen, vi snakker kaptein-tak, lastebil-tak, tanks-tank, bulldozer-tak! Etter skolen i morgen skal jeg til frisøren (endelig) og så på musikal; Spring Awakening, som visstnok skal være veldig bra. På torsdag skal jeg på enda et show, som jeg ikke klarer å uttale engang, men det skal visst være
S - Y - K - T. Du står oppreist i ca. en time, inne i en stor hall, så er det type techno-party og mange scener, folk som danser og flyr i lufta mens det regner innendørs. Ja, noe sånt! Jeg gleder meg vaffal.


I går holdt Shabana Rehman foredrag på skolen vår. Makan til kul dame! Ho har starta stand up show her, og snakka om..ja, alt mulig. Om sæ sjæl og livet og, ja. Gøy varre, og lærerrikt!

Men nå; vaskeriet.

Cogito ergo sum

[........................................]
Etter å ha nådd denne innsikten, må Descartes finne ut hva dette jeg’et er. Han skriver: ”Jeg vet at jeg eksisterer; jeg spør hva dette jeg er, dette ”jeg” som jeg har denne viten om.” (Descartes: s. 32) Descartes kan ikke vite sikkert at han har en kropp eller at verden rundt ham eksisterer, siden dette er sanselige oppfatninger. Det han kan vite helt sikkert er at han er et tenkende, res cogitans. Men hva er et tenkende? ”Jo, det er noe som tviler, forstår, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som også innbiller seg og som føler.”, skriver Descartes. (Descartes: s. 32-33) Herifra begynner han å skille mellom res cogitans, tenkende ting, og res extensa, andre ting.
[........................................]

HEIA EX.PHIL!

Søndager med oppgaveinnlevering på mandag er kjipe.

Hurra for deg som fyller ditt år..

..ja deg vil jeg gratulere!

Lillebror har bursdag i dag. Stor har han blitt gett! Jeg vurderte å bestille et syngende blomsterbud hjem på døra. Men det var så dyrt - 1600 NOK, så måtte droppe det. Men det er tanken som teller, right? :) Du får gave når jeg kommer hjem!

I love fridays <3 evnt FRIdager. I kveld er det Pacha! Femetasjes-stedet som har hårspray på do og dansende damer i dusjer på dansegulvet. Stedet hvor jeg har vært èn gang før, som jeg blogget om og ga tittelen "tidenes natt". Håper denne kvelden blir like
F - E - T.

Fedde Le Grande skal svinge svinge fingra på DJ-bordet. Put your hands up for Detroit og Let me think about it!


Ha en knallhelg - det skal vaffal jeg!
_____________
S m a s k <3

Nude dude

I går så jeg Daniel Radcliffe aka Harry Potter aka N - A - K - E - N.






















Han spiller i forestillingen Equus som går på Broadway nå for tiden. Det var 30 dollar for billettene og vi satt liksom på scena, RETT over og så RETT ned. Full utsikt, foråsidetsånn.

Stykket var dritbra. Det handler om en fyr, som er litt for glad i hester (check out bildene liksom). Han er hos en psykolog/lege som skal prøve å hjelpe han. Fordi han har stukket ut øynene på seks hester. Ja. Nemlig. Ganske mørkt og trist. Veldig bra! Må sees tror jeg, ikke så lett å forklare.

Frokostglede

Fri fra skolen i dag. Våkner opp, slenger på joggeklær og dropper sminken. Går mot Subway - matstedet. Kjøper en kyllingbaguett og setter meg ned ved et bord. En ganske kjekk fyr kommer bort, "hey, why are you sitting all by your self? Want to join me?" Vi spiser frokost sammen, og snakker og snakker. Jeg får nummeret hans på en serviett. Ah, I love New York.

YES WE DID!

Klokka nærmer seg 10 på morran. Det er småkaldt, tåkete og det er spenning i lufta. Vanligvis er Manhattan proppa med folk, men ikke i dag. Gatene er stille. "It's up to you" sier avisførstesidene. To år har gått, 2,5 billioner dollar har blitt brukt i valgkampen og hundrevis av taler har blitt holdt. Nå er dagen her. Det er 4. november, og Amerikas neste president skal velges. Bush skal ut. Obama eller McCain skal inn.

Verdens mektigste leder skal velges, og midt oppi det hele er jeg.



















New York er Obama-stat. Hvis en går med McCain-button her, får en visst rare blikk og blir skjelt ut. Kanskje derfor jeg ikke har sett noen med en slik button? Egentlig har jeg ikke merket særlig mye til valgkampen, bortsett fra alle Obama-effektene. Alle "vet" liksom at Obama får flertall fra NY, så dette er ikke stedet å drive valgkamp.

Valg-følelsen starter øyeblikket jeg går ut døren her jeg bor, i Brooklyn: Tomme gater, og tom subway. Vanligvis tar subwayen herfra til skolen, som ligger på Manhattan, 45 minutter, men ikke i dag. I dag tar den 20 minutter. Folk er i valglokalene. Mange har reist hjem til statene sine rundt for å gi stemmen sin der, eller få andre til å stemme. Det er milelange køer, men folk venter. I dag skal det stemmes.

Etter noen timer på skolen drar jeg hjem til Brooklyn for å hente kameraet mitt. Så er det rett tilbake på subwayen igjen. Vi skal til Harlem. Nord for Central Park, et sted kjent for afro amerikansk kultur. Hvis Obama vinner, er det her festen her. Vi skal på "Election Party" på en eller annen bar. Min klassevenninne Beate og jeg går av subwayen på feil sted, så vi må gå langt. Vi går og går og går, og vi er de eneste hvite her. Etter typ 20 blocks er vi fremme ved baren, her er Lanes Election Party. Røde, hvite og blå ballonger med heliumluft henger i taket, nyhetsankerne på storskjermene er seriøse, ølskummet skvælpær og stemningen er igjen til å ta og føle på.





















Egentlig får vi en følelse av litt sånn Melodi Grand Prix-aktig stemning. "10 points to Obama," og alle hoier og klapper. "8 points to McCain," og alle buer. Rett over veien ser vi plutselig en diger storskjerm. Her snakker vi utekino og et folkehav uten like. Vi drar dit. Vi klemmer oss igjennom folkemengden og står omtrent midt inni menneskehavet. Med amerikanske flagg i bakgrunnen står en mann i dress på en scene og roper energisk. "Are you ready for change?" "Yes!" "Are you ready for change?" "Yes!!!" "I can't hear you, are you ready for change?!?!" "YES!!!!!"

Valgsendingene fra de ulike amerikanske tv-kanalene følges direkte på storskjermen. Bortsett fra de mange reklamepausene (ja, lots of reklame også under valgsending) - følger folk IVRIG med. Det hoies i statene der Obama får flest stemmer og det bues og bannes og vises fingre når McCain får flest stemmer.

I det øyeblikket Obama-tilhenger Oprah kommer på storskjermen sleppes virkelig jubelen løs. "OH MY GOD IT IS OPRAH!!!" Damene skriker. Og mennene ler.

De fleste håper og tror at Obama vinner, så stemningen er god, men jubelen sleppes liksom ikke helt løs, helt enda. Folk spiller trommer, det synges Obaaaama - Obaaaama - Obaaama. Alle roper "YES WE CAN" "YES WE CAN" "YES WE CAN" på likt. En gigantisk, utendørs gospelkonsert minner det om. Det er surrealistisk å stå midt oppi det hele. Historie skrives akkurat i dette øyeblikk, og her, ja, her står jeg.

Klokka nærmer seg 12. Eller, den er sånn 11-12-1 på kvelden/nattan. Jeg husker ikke. Jeg stod ikke akkurat å fulgte med på klokka. Plutselig, på storskjermen. Midt under valgsendingen:


"THE NEW PRESIDENT
OF THE UNITED STATES:

BARACK OBAMA".

Folk skriker. Folk løfter armene i været. Vinker med det amerikanske flagget. Perlehvite rader med tenner lyser opp. Tårer triller. FOLK JUBLER. Det klemmes. Og det bes. Asiatere, jøder, svarte, hvite, amerikanere, franskmenn og nordmenn. Alle klemmer. Alle står sammen. Alle jubler. Obama er president! En dame bak meg har tårer i øyenkrokene og skriker av glede: "OH MY GOD, AMERICA GOT A BLACK PRESIDENT!!" En gammel mann roper: "I've waited all my life for this day." En annen skriker "today I'm prowd of beeing an american". Det er håp i Amerika. Jubelen fortsetter helt til Obama kommer på storskjermen for å holde talen sin. Det blir helt stille. Han snakker og folk roper med: "yeah! That's right!" til alt han sier. Talen avsluttes, tårene triller, mascaraen renner, og folk roper: "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!" "YES WE DID!"

Folk danser og synger og spiller trommer i gatene, folk henger ut av bilrutene og tuter i kor, fremmede klemmer, alle er venner, og alle smiler. I allefall alle i Harlem.

Omega 3 ut av magen

I natt hadde jeg en drøm som virket så ekte, så ekte. Jeg hadde et hull i magen, type pistolskudd, nede til venstre. Ut fra dette hullet kom det omega 3-kapsler. Alle omega 3-kapslene jeg har svelget helt siden jeg var liten måtte jeg grave ut fra hullet. Fordi jeg ikke hadde klart å fordøye kapslene, noen gang. Æææh, drømmetyder vær så snill?

Gårsdagen, nok en vellykket halloween-fest. Vorsa i Brooklyn as usual og slang oss på subben mot Manhattan. Vi dro på en fest i 7-etasje etellerannet sted. Et record studio hadde en liten intim og koselig halloween-fest. Utrolig kult og stilig, retten og sletten. Type kunstaktig sted med kule folk. Snakket med en advokat med sølvfarga glitterparykk. Spiste kaffedrops. Og lo masse. Fredrik i samtale med en fra Serbia: - Oh, so you're from Serbia, Serbia Hercegovina?

Kom hjem, gikk i dusjen som vanlig, ramla overende og klarte å rive ned dusjforhenget (som vanlig?)

I morgen får vi tilbake mid-term i american topics. Æææ.

Danse, danse i halloween-parade!

I går var det halloween. H e r r e g u d, så kult.

I 5-tiden begynte det å vrimle av små prinsesser og cowboyer og batman'er og spiderman'er. Hånd i hånd med foreldrene og gresskar-veske i den andre. "Trick or treat." Hallanussen, så nydelige! Først Brooklyn-vors, så halloween-parade på Manhattan.

Kult, ubeskrivelig lættis og veldig upraktisk var fortune teller-kostymet mitt. Joda, kjekt hvis det regner, og jeg slepper å fryse, men problem 1: gå på do, problem 2: komme seg gjennom bommene på subwayen! Når du har en svær boks rundt deg er det ikke akkurat lett å komme seg gjennom smale bommer. Sidelengs ble svaret! Etter drøye tre kvarter på subwayen gikk vi av på West4. Et gigantisk menneskehav utkledd som altmuligrart, og høy musikk! Se for deg et enormt 17. mai-tog, bare med spøkelser og kjøleskap og monstre og cowboyer og sykesøstre og øltønner og high school musical og hekser og spåkoner og det som er... Litt sånn var det!

Vi kom oss inn i paraden og gikk og gikk og gikk. Fra 4. gate til 22. gate! Noen var utkledd som svære monstre, en gjeng med gamle kællær var baywatch-babes, BeetlejuiceBeetlejuiceBeetlejuice var der, en fyr med kjøleskap rundt seg, en kissing both og sjømenn og ja....alt. Fredrik og Beate var utkledd som High School musical, og alle barna på sidelinjen bare "oh my goooood, high schoool musicaal!! troooooy!!!". Det var en helt herlig følelse å gå der og se alle menneskene og..ja, så ufattelig GØY. Ingen ord kan beskrive det, tror jeg. Det MÅ oppleves!

Og så. Kveldens morsomste happening tror jeg. Vi trodde vi skulle dævve av latter. En fyr hadde kledd seg ut som en hund og krabba rundt på alle fire. Plutselig kom det en ordentlig hund inn i paraden, en veldig svær og ekte hund. Den begynte å yppe med han som hadde kledd seg ut og bjeffa verre. Det var veldig morsomt, og det som toppet det hele: Hunden begynte brått å jokke på stakkaren som hadde kledd seg ut. Hahahahh.

Etter paraden fortsatte vi festen hos noen i klassen på Elizabeth street. Nå sitter jeg her, ganske sleten, men veldig klar for enda mer halloween-fun i kveld! Håper alt fortsatt er bra hjemme :) ?

K l e m

Hurra!

gratulerer med dan,

gratulerer med dan,

gratulerer, kjære mamma,

G R A T U L E R E R M E D D A N !