fredag 26. september 2008

Frihetsgudinnen, pengebruk, mobilmas og flere Subway-stories

Whoa!
Nå har Ella og jeg nettopp kommet hjem fra IKEA. Gule og blå vegger utafor, og et stort skilt som ønsker velkommen med "Hej!" innafor. Med forklaring under da, såklart: "that is how we say hallo in Sweden, welcome to IKEA". Marabou, svenske kjöttbullar og laks - et lite stykke hjemme, bare i Brooklyn. Her har møbelgiganten også skaffet seg egne busser og egen BÅT (litt sånn danskebåten).

Dagen i dag, fredag, begynte tidlig. Tre bytt med Subwayen -> og Ellis Island; here we come. Der står ho dama, vet du. Ho med fakkelen. Statue of Liberty. Ganske rart å se ho i virkeligheten, er jo bare sånn man ser på film. Men sånn er jo hele New York egentlig. Vi tok båt ut (lita bete sjøsjuk) og så dro vi på immigrant-museum etterpå - med guidet tur - ikke fult så spennende. Men ellers en veldig bra dag!

Onsdag var vi på Apollo Theatre i Harlem. Amatør-kveld med litt forskjellig på scena (musikk og stand up) -> hvis publikum liker det de hører er det bare å klappe og hoie, men hvis ikke: BUE dem rett ut. Åpningsshowet var driitbra og morsomt - en fyr showa verre, og dro opp folk fra publikum som måtte shake ass på scena. Første par ut, ikke Kari og Knut, men to 10-åringer på tromme og bass/gitar (?). Utrolig flinke! Etter dem kom en gammel mann som skulle synge - og staaakar, han ble bua rett ut. Litt ymse kvalitet på resten, men dama som til slutt vant, var sykt flink.

Forrige helg var vi på Westpoint Military Academy å så american football. Det var veldig typisk amerikansk - øl, pølser (3 x så store som pølsene hjemme), menn med maling i trynet som skriker lungene av seg og cheerledere som fyker i lufta.







Ellers er New York like fantastisk og livet er suverent. Har handlet en del siden sist, og er litt nervøs for pengebruken min. Det knyter seg i magen hver gang jeg skal inn på nettbanken (har bare turt å sjekke 2 ganger). Jeg har blant annet kjøpt iPod Touch! En liten minidata med nett og mp3-spiller du putter i lomma. GPS, Subway-map, kalender, filmavspiller, bilder og kabal. + en greie jeg lasta ned, som ser ut som du drikker øl fra iPoden, haha, det må sees, kan ikke forklares. Ganske amazing hva de finner på borti Japan der. Apple-butikken var forresten et stykke for seg selv! Et svært, hvitt eple i glassbur er inngangen -> ned en snurretrapp/heisen -> og inn i et gigantisk lokale med ansatte med turkise trøyer overalt, et folkehav uten like og små duppeditter overalt med epler på.

Ellers har jeg kjøpt et par RÅ sko. De ser ut som ullsokker på en måte. Når jeg sier dèt, hørs de kanskje ikke så innmari RÅ ut, men jo, det er de. Svarte og hvite og heaven to walk in. Jeg sto på Subwayen hjem fra skolen her om dagen, og rett bak meg satt to alkiser i 50-60 åra:

- Dude, look at her shoes!
- Wow, yeah man, they're cool!
- They look comfortable.
- Yes, they are, thanks.
- Can I touch them?
- Shure, go ahead - sier jeg og strekker fram foten.
- Wooow!

Når det gjelder skole, har jeg på en måte glemt at det er derfor jeg er her. De anbefaler oss å lese til hver forelesning (og da snakker vi 50-100 sider, i ett fag). Så har ikke jeg akkurat gjort det, da. Så nå henger jeg veldig etter. Skippertak sier jeg bara, og det årnær sæ alltids, men jeg begynner å bli en lita bete stressa. Vi har vår første mini-eksamen om to uker, i menneskerettigheter, så jeg bør åpne bøkene snart. Og det skal jeg. Snart.

Å ha mobil i USA ække så fett. Vet ikke hvor mange som bor her jeg? Uansett er det IKKE få, og det vil si mange, mange, mange forskjellige mobilnr. Det får jeg smertefult erfare - hele tiden. Her om dagen hadde jeg 32 ubesvarte anrop - det var på èn dag. Det samme gjelder meldinger: "Hey juanca me Ilamas soy tu vecino ok bye". Greit nok det, men abonnementet mitt her er sånn at jeg betaler litt hver gang noen ringer meg uansett om jeg svarer eller ikke. Så kontantkortet fyker fort, foråsidetsånn!

Nå har jeg vært her ca. tre uker og det føles både som jeg har vært her en evighet og altfor lite. Jeg er veldig glad for at jeg skal være her såpass lenge, for det er så mye jeg vil oppleve!! For å nevne noe: Celine Dion-konsert (JA, TENK SÅ FETT), Erik Prydz ("Call on me"), ta "Sex og Singelliv"-bussen og for ikke å snakke om Daniel Radcliffe (Harry Potter) på teaterscenen - naken! New York er så himla svært og det er uendelig mange steder å utforske (er det rart jeg ikke har fått gjort noe lekser?)

Intet unntak denne uken, Ella har igjen våkna av meg som snakker i søvne. Kanke skjønne det? Jeg har aldri snakka SÅ mye i søvne før? Mamma? Mari? I dag blir det rolig kveld med biljard og film oppe i fellesrommet i fjerde etasje, mens i morgen blir det hæla i taket og tenna i tappeten igjen. Gleder meg!!


K l e m z
C a m z <3

onsdag 17. september 2008

Riktig farge, feil bokstav

Long time, no blog!

Siden sist har jeg rota meg bort på Subwayen, kjørt bumpercars, lånt do et sted som viste seg å være home shelter, sneket meg inn på Trump hotel og snakka om George Clooney i søvne.

Det siste først. I natt våknet Ella igjen, stakar, av meg i søvne: "Vi skal til England. George Clooney og jeg. Momlemomle. JAAAA. Momlemomle. England. Ella. Momlemomle. NEEEEEEI! Momlemomle. Goerge Clooney."




Fredag var det fest og full rulle her. Først vorsa vi i Brooklyn, så skulle vi ta Subwayen til Harlem (ganske skummelt strøk), for der var det fest. Stedene ligger på hver sin ende av Manhattan - så da gjelder det å ha det gøy på Subwayen i mens..og DET klarte vi!




Endelig framme i Harlem måtte Carl-Erik (han i midten på bildet) og jeg maks tisse. Vi lånte do på et skikkelig fættig sted. Det lukta dårlig, og det vakke dopapir. Da vi gikk derfra, viste det seg å være et home shelter.. Så dro vi på festen, var der en times tid, så dro vi til Manhattan! Jeg hadde glemt legget mitt, så det ble vanskelig å komme inn på steder. Til slutt fant vi et sted, en halvluguber bar, hvor det var gigantiske vannpiper inne (med frukttobakk altså). Det ble en veldig kul kveld og vi ble kjent med en skikkelig rastafari-mann.


Lørdag var den store fyllesyk-dagen, mens på søndag dro vi til Coney Island. En slags tivoli-øy som ligger litt under Brooklyn, - kjent for pølser og karuseller. Vi kjørte bumper cars, dro fram hagla i skytespill og spiste corn dog (sånn du ser på film, med pinne under pølsa som er pakka inn i deig) - helt psyko godt.







På mandag var det Central Park etter skolen! Det er en gigantisk, grønn, svær flekk midt mellom alle bygningene her. Trær, gress, en haug med joggere, fotballbaner og lekeparker. Veldig idyllisk og akkurat sånn du ser på film. Jeg og tre til fra klassen satt der noen timer på gresset under en lyktestolpe, og leste litt skole. På kvelden en gang, bestemte vi oss for å dra hjem..


..og på veien så vi Trump Hotel - maks fancy og maks høyt! "Tenk så fett å ta heisen der!" På med solbrillene, fram med Starbucks-koppen og ned med hodet. Selvsikre går vi inn og blir møtt med "hello, nice to see you again". Jeg klarer ikke å holde meg, og halvler bak solbrillene veien bort til heisen. Vel inne, trykker vi på knappen til øverste etasje, så kommer vakta og holder igjen døra "you need a key-card". "Eh, we are visitors, just seeing a friend, one minute", sier vi og later som vi tar fram mobilen. Så går vi.


Gøy var det, men det var ikke veien hjem.
Alene på Subwayen! Og klokka nærmer seg midnatt...

De andre går av et sted på Manhattan, mens jeg skal videre til Brooklyn. En dame jeg spør, sier: "yes, this train definitely goes to Church street" (som det heter der jeg bor). En del fremmede avganger senere, skjønner jeg raskt at det var VELDIG feil.
Jeg sitter på riktig farge, men feil bokstav.
F går til Church. Jeg er på D. Faen. Så da må jeg sitte på helt til siste stoppestasjon, som er Coney Island, og DER må jeg bytte til F.

En time senere surrer jeg rundt på stasjonen på Coney Island. Blant ulike spor, avganger, bokstaver og farger surrer jeg. Jeg spør meg fram, og kommer endelig på rett tog. Jeg titter litt rundt meg og ser at jeg er den eneste jenta i vogna blant gamle menn. Jeg blir litt redd, men tenker at jeg er tøff.


Så kommer Church street. Endelig, tenker jeg. Går av, og kommer til en nesten tom stasjon. Det er bare meg og en mann som går bak meg. Jeg ser han bak skulderen min.


Jeg går fortere. Og plutselig løper han forbi meg. Jeg går ut trappa ved stasjonen, og der står han. I det han ser jeg kommer, løper han igjen. Jeg kommer opp trappa og da løper han plutselig den andre veien, altså forbi meg. Nå er det bare 5 minutter til jeg er hjemme, men blond jente alene i Brooklyn by night er skumle greier. Jeg runder hjørnet og løper inn i butikken på hjørnet. Bak brusskapet gjemmer jeg meg, og ser mannen løper over gaten på andre siden.
"Are you okey?" spør han bak kassa. "Eh, sure, thanks" sier jeg, og går ut igjen. Så går jeg hjem. Fort. Med dunkende hjerte og klamme hender som jeg aldri har hatt før.

Det gikk jo bra, men aldri i verden om jeg skal ta Subway hjem alene noe mer.



ELLERS er livet i New York fantastisk (bortsett fra børskrakk da). På lørdag skal vi på en militærskole og se på amerikansk fotball! DET blir fett! Og i dag er det lekser og biljard.



Lots of love!
Smask og dask

fredag 12. september 2008

9/11, taxi til skolen og italiensk fest

Torsdag 11. september var det minnedag her. Det er 7 år siden to kapra fly styrta inn i World Trade Center. Og hvert år blir navna på de 3000 døde ropt opp! Det var tidlig på morgenkvisten, sjåka fullt med folk, masse politi og amerikanske flagg som svaia i vinden. Minnestunden var i nærheten av der bygningene stod før og pårørende holdt taler.




Obama, McCain og Clinton skulle holde taler på minnestunden, sa folk. Det viste seg å ikke være før senere på kvelden, så etter en stund måtte jeg på skolen (det er obligatorisk frammøte på alt her). De jeg hang med hadde fri fra skolen, så helt på egenhånd, måtte jeg komme meg til skolen.

New York er STORT! Subwayen går hele tiden, så det er ikke noe problem. Og jada, (Tina), kartet er oversiktlig og det funker relativt greit. Men når det er forskjellige spor med ulike farger, tall og bokstaver blir det trøblete. Særlig når man må bytte spor! Jeg spurte meg fram og gikk av på Canal Street, som det heter der skolen ligger. "Okey, dette går bra", tenker jeg i det jeg går opp trappa fra Subwayen. Men nei, jeg kommer opp et helt annet sted på Canal Street enn det jeg er vant med. Så spør jeg typ 5 forskjellige folk om de vet hvor "Metropolitan College of New York" er. Ingen har hørt om det! Bortsett fra en politimann som tror, det ligger i den retningen. Jeg går og går, og det er 5 minutter til timen begynner. "Hvis dere kommer 5 minutter etter timen har begynt, kan dere bare glemme å komme inn i klasserommet", har læreren sagt. Fint! Så da må jeg ringe å få adressen til skolen og knipse etter en taxi. Jeg var visst bare noen blocks unna, men kom 15 minutter for sent.

Etter å ha hatt to timer filosofi og tre timer om hvordan man skal skrive akademisk, dro vi (det vil si flesteparten av de som bor i Brooklyn og noen til) til Little Italy et lite stykke unna skolen. Ja, i NY er det områder som heter typ Little Italy og China Town f.eks. Og i går var det italiensk festival ellernoe. Boder overalt, karuseller og karamelliserte epler! Vi spiste verdens beste pizza på en italiensk (selvfølgelig) restaurant og etterpå kjøpte vi sjokoladetrekte jordbær og karamelliserte epler til dessert! Eplet (sånn knallrødt med pinne under, sånn du ser på film) var ikke særlig digg, men jordbæra - God damn!


I dag, fredag, har jeg vært å vaska klær på vaskeriet rett borti gata her. Et gult stort lokale med vaskemiddellukt og mangemange vaskemaskiner som durer. Fant raskt ut at jeg hadde samla opp altformye klær, for på hjemveien datt håndtaket av baggen. Så der gikk jeg da, med en overfullpose med nyvaska klær og en bag jeg på beste vis måtte bære med meg. Skolebarna var nettopp ferdige i det jeg strevde meg hjemover, så jeg joina dem over veien mens en dame med gul refleksvest og "School Patrol" på ryggen blåste i fløyta fra midt i veien.


Vel hjemme, og nå sitter jeg her! Litt senere i dag blir det fest og mest sannsynlig i morgen også ;) Den første dagen på skolen advarte lærerne oss mot å drikke så mye alkohol: "ofte er 2 øl nok, fordi man blir rusa på å bare å være her i New York". Pøh, tenkte vi og lo. Men det stemmer og!! Eller, det holder ikke akkurat med 2 øl da..men man trenger myyye mindre i forhold til hjemme. Og det er digg! Om en drøy måned kommer Andreas, Mia og AC hit å besøker meg, det blir stas <3


Peace out!
Smask

onsdag 10. september 2008

Hallåå

En svart Samsung med klapplokk er nå min! Gratis for meg med samtaler FRA Norge, men himla dyrt for deg.
001 9173555307. De tre første talla er retningsnummeret (tror jeg)! Husk bare klokkeforskjellen -> sjekk lenger ned. I dag var det shopping igjen: Svart dressjakke, øredobber, stor svart skinnveske, litt kjedelig skolesaker og et kult armbånd blant annet. New York Fashion week er i gang! Høye og tynne modeller med gigantsolbriller og høye hæler fyker rundt. Dritmye kule klær å se på! Og speiding etter kjente folk..i programmet sto det at Oprah skulle komme! Etter å ha venta en goood stund gadd vi ikke mer. Dårlig med Oprah, men modeller og designere så vi jo (tror jeg så Donatella Versace). Kult varre uansett! I morgen er det skole. Menneskerettigheter, filosofi (ex.phil) og american topics (amerikansk historie de siste 20 årene) studerer jeg. Gruer meg til filosofien (fordi jeg tenker derfor er jeg og fordi jeg lever så har jeg sjel - ehhhh), men de andre fagene virker spennende! Skolen ligger på Manhattan i nærheten av Soho. Høy, fancy bygning med svingdører i inngangen og "Metropolitan College of New York" på skiltet. Meg og resten av Brooklyn bitches-crewet + noen til første skoledag:





Nå er det snart leggetid her i New York, mens dere hjemme mest sannsynligvis har lagt dere for lenge siden. I natt våkna Ella av at jeg snakka/lo i søvne. Plutselig reiste jeg meg opp, sa "tuuusen takk", fnisa litt, og la meg ned igjen. Litt etterpå sa jeg "hmm, interessant". Haha, bra Camilla!

Håper alt går bra hjemme!

Klemz Camz <3

tirsdag 9. september 2008

Good morning, New York!

Hællæ godtfolk <3


Nå har jeg vært her en uke, og det er jævli genialt. Høye bygninger, gule taxier, trafikklys overalt, lotsof butikker, masse masse mennesker og klasserom i 12. etasje, så jeg får dotter i øra når jeg tar heisen.

Etter 10 klin like msn-samtaler fant jeg (eller Hildegunn) ut at jeg burde skrive blogg. Så slipper jeg å copy-paste alle samtalene mine.

New York er fantastisk! Og pengene går fort. Særlig i går, da var vi på Urban Outfitters. Dritkul sjappe med altmulig (jeg kjøpte blant annet knallgule solbriller og en knallgul t-skjorte med Steve Urkel på). En i klassen så Cameron Diaz i den sjappa for noen dager siden! Det er ikke noe stress med leg forresten (men det er det med leggene, for det er sååå mye gåing). Back to leg, de hakke fødselsnummer her in unaiten. Så når vi viser Visa til dørvaktene, bare titter de på det usikkert og sier:

"Do you got ID?"
"Yeah, turn it around"
"Ehhh"
"You know the numbers are complicated in Norway"
"Okay"

På lørdag var jeg ute i Brooklyn (i joggebuksa!) og på søndag var det stor takfest på Manhattan med pool og det hele (litt mer pynta da). Da tok vi limo hjem etter en heit natt på byen. Ellers gåre i Subway'en her. Det er himla kompliserte greier med baner som går over hele New York, men jeg har begynt å lære meg det sånn halvveis nå. Det har i allefall de andre, så jeg følger etter dem. Jeg bor i Brooklyn, så det tar tre kvarter med subwayen til skolen (med limo bare en halvtime fra Manhattan). Brooklyn is great, bitch. Det er litt gansterstrøk, men det har gått bra foreløpig. Vi hakke kjøpt boomblaster enda, men det kommer. Jeg bor på studenthjem og deler rom med Ella <3 Rommet er stort, fint og folka her er veldig bra!

Med andre ord:


I <3 New York

Lots of love
Klemz Camz