Riktig farge, feil bokstav

Long time, no blog!

Siden sist har jeg rota meg bort på Subwayen, kjørt bumpercars, lånt do et sted som viste seg å være home shelter, sneket meg inn på Trump hotel og snakka om George Clooney i søvne.

Det siste først. I natt våknet Ella igjen, stakar, av meg i søvne: "Vi skal til England. George Clooney og jeg. Momlemomle. JAAAA. Momlemomle. England. Ella. Momlemomle. NEEEEEEI! Momlemomle. Goerge Clooney."




Fredag var det fest og full rulle her. Først vorsa vi i Brooklyn, så skulle vi ta Subwayen til Harlem (ganske skummelt strøk), for der var det fest. Stedene ligger på hver sin ende av Manhattan - så da gjelder det å ha det gøy på Subwayen i mens..og DET klarte vi!




Endelig framme i Harlem måtte Carl-Erik (han i midten på bildet) og jeg maks tisse. Vi lånte do på et skikkelig fættig sted. Det lukta dårlig, og det vakke dopapir. Da vi gikk derfra, viste det seg å være et home shelter.. Så dro vi på festen, var der en times tid, så dro vi til Manhattan! Jeg hadde glemt legget mitt, så det ble vanskelig å komme inn på steder. Til slutt fant vi et sted, en halvluguber bar, hvor det var gigantiske vannpiper inne (med frukttobakk altså). Det ble en veldig kul kveld og vi ble kjent med en skikkelig rastafari-mann.


Lørdag var den store fyllesyk-dagen, mens på søndag dro vi til Coney Island. En slags tivoli-øy som ligger litt under Brooklyn, - kjent for pølser og karuseller. Vi kjørte bumper cars, dro fram hagla i skytespill og spiste corn dog (sånn du ser på film, med pinne under pølsa som er pakka inn i deig) - helt psyko godt.







På mandag var det Central Park etter skolen! Det er en gigantisk, grønn, svær flekk midt mellom alle bygningene her. Trær, gress, en haug med joggere, fotballbaner og lekeparker. Veldig idyllisk og akkurat sånn du ser på film. Jeg og tre til fra klassen satt der noen timer på gresset under en lyktestolpe, og leste litt skole. På kvelden en gang, bestemte vi oss for å dra hjem..


..og på veien så vi Trump Hotel - maks fancy og maks høyt! "Tenk så fett å ta heisen der!" På med solbrillene, fram med Starbucks-koppen og ned med hodet. Selvsikre går vi inn og blir møtt med "hello, nice to see you again". Jeg klarer ikke å holde meg, og halvler bak solbrillene veien bort til heisen. Vel inne, trykker vi på knappen til øverste etasje, så kommer vakta og holder igjen døra "you need a key-card". "Eh, we are visitors, just seeing a friend, one minute", sier vi og later som vi tar fram mobilen. Så går vi.


Gøy var det, men det var ikke veien hjem.
Alene på Subwayen! Og klokka nærmer seg midnatt...

De andre går av et sted på Manhattan, mens jeg skal videre til Brooklyn. En dame jeg spør, sier: "yes, this train definitely goes to Church street" (som det heter der jeg bor). En del fremmede avganger senere, skjønner jeg raskt at det var VELDIG feil.
Jeg sitter på riktig farge, men feil bokstav.
F går til Church. Jeg er på D. Faen. Så da må jeg sitte på helt til siste stoppestasjon, som er Coney Island, og DER må jeg bytte til F.

En time senere surrer jeg rundt på stasjonen på Coney Island. Blant ulike spor, avganger, bokstaver og farger surrer jeg. Jeg spør meg fram, og kommer endelig på rett tog. Jeg titter litt rundt meg og ser at jeg er den eneste jenta i vogna blant gamle menn. Jeg blir litt redd, men tenker at jeg er tøff.


Så kommer Church street. Endelig, tenker jeg. Går av, og kommer til en nesten tom stasjon. Det er bare meg og en mann som går bak meg. Jeg ser han bak skulderen min.


Jeg går fortere. Og plutselig løper han forbi meg. Jeg går ut trappa ved stasjonen, og der står han. I det han ser jeg kommer, løper han igjen. Jeg kommer opp trappa og da løper han plutselig den andre veien, altså forbi meg. Nå er det bare 5 minutter til jeg er hjemme, men blond jente alene i Brooklyn by night er skumle greier. Jeg runder hjørnet og løper inn i butikken på hjørnet. Bak brusskapet gjemmer jeg meg, og ser mannen løper over gaten på andre siden.
"Are you okey?" spør han bak kassa. "Eh, sure, thanks" sier jeg, og går ut igjen. Så går jeg hjem. Fort. Med dunkende hjerte og klamme hender som jeg aldri har hatt før.

Det gikk jo bra, men aldri i verden om jeg skal ta Subway hjem alene noe mer.



ELLERS er livet i New York fantastisk (bortsett fra børskrakk da). På lørdag skal vi på en militærskole og se på amerikansk fotball! DET blir fett! Og i dag er det lekser og biljard.



Lots of love!
Smask og dask