onsdag 29. oktober 2008

Du vet du bor i Amerika..

..når du ber om just black coffee og de spør "how many sugars?"

Du vet du bor i Amerika..

..når du ber om regular coffee og får 40/60 kaffe/fløte og 5 sukkerbiter.

Halloween, Jesus og Olsen-twinza

Halloween tar av her! Uti gangen her jeg bor har det hengt monstre og spindelvev og skjellettmennesker og gresskarhoder i snart tre uker. Nabolaget har gravstøtter i hagen, monstre som beveger seg og spindelvev i stuerutene. Både fredag og lørdag er det full rulle, og gjett om jeg gleder meg. I dag etter skolen kjøpte jeg kostymet mitt - fortune teller. Aka spåkone inni en svær boks med oppblåsbar magic ball. Jeg leeer, og bilder kommer garantert!

Det er sprøtt hvor mye folk tar av på halloween her, og mæææn, så MANGE forskjellige kostymer! Egentlig hadde jeg lyst til å være en bæsj. Med englevinger og glorie. Med skiltet "holy shit". Det stod mellom det, eller oppblåsbar sumobryter. De har så mange S P R Ø kostymer at det er helt vilt. Jesus. Ja, han hadde de kostyme av og!

Forrige uke var rimelig kjip. Først mid-term i american topics - om diskriminering og U.S. government. Lærte mye da. Etter det hadde vi innlevering av ex.phil midtveisoppgave - om de aller første naturfilosofene før Jesus levde og det som var. Om to uker har vi enda en innlevering, men den er i menneskerettighetsfaget og handler om Kina, så det kan bli spennende! Ja.

I går. Boksignering med Mary Kate og Ashley Olsen. Ja, de har skrevet bok. Om mote var det visst! Barnes and Noble er stedet, på Union Square på Manhattan.


Det første vi ser er fem demonstranter med skilt "Hairykate and Ashley Olsen Killers". Det tok litt tid før jeg skjønte at de var i mot pels. Vel inne, betaler vi 30 dollar for boka, får et rosa armbånd og beskjed om å ta rulletrappa til fjerde etasje (rulletrapp, ohyeah - bokforhandlerne her er ikke som libris akkurat). Og mææææn, for en lang kø. Vi havner mellom to hyller med bøker. Plutselig begynner folk å skrike og køen beveger seg, sakte, men sikkert. En time tar det omtrent. Vi nærmer oss twinza. Det er sikk-sakk-kø, og de sitter bak et bord. Og smiler, hele tiden. Så skal vi opp trappene og de sier "hiiiii" og smiler. Vi står en halv meter rett foran dem. Olsen-twinza liksom. Vi sier "hiiii" og smiler tilbake. Litt shaky. Og får en signert "Influence"-bok. Veeeldig kult, synes nå jeg!

Koz&Klemz

mandag 20. oktober 2008

Ferdig med høstferie lix

Ooof, i dag vare hardt å stå opp gett! Sovna 5 i natt, og måtte slumre i tre kvarter før jeg klarte å stå opp 08.45. Dagen begynte tungt, MEN interessant med menneskerettigheter. Jeg savner det der fra barneskolen: "hvordan har ferien vært? hva har du gjort da? hva var det beste med ferien?". Nå er det liksom bare rett på sak nå. Så hadde jeg pause i 3 timer før neste time, så da dro jeg til 103 st. for å si hejdå til Andreas, Mia og Ac. Bortsett fra brødskive med makrellitomat, gledet de seg ikke så veldig til å dra hjem til Halden igjen..

Så back to school for å få utlevert mid-term i American Topics. Fire oppgaver om diskriminering, politikk og U.S. Government. Hjemmeeksamen, så det er digg, som skal leveres på fredag. Men neste mandag igjen skal jeg levere en oppgave i ex.phil. Heavy shit, men årnær sæ alltid.

IPod Touch blir btw bare mer og mer genial. Og ikke før nå har jeg skjønt hva Podcast erfornoe. Jeg kan få Dagsrevyen på Ipoden! Serier fra Discovery Channel! Ylvis-brothers vs. isopor! Lydbøker! DET er Subway-underholdning det <3

Nå skal jeg straks in da Brooklyn-hood and eat some dinner. SÅ skal jeg begynne på mid-term :)

Smask

søndag 19. oktober 2008

Tidenes natt

Mæææn, Eric Prydz-konsert på fredag var FETT. Pacha er stedet - 4 etasjes disco. Kvelden begynte med vors i Brooklyn. Andreas, Mia, Ac, Åshild, to venner av Åshild, Dyveke, Liss, Carl-Erik og jeg. Åshild og jeg bor på studenthjem her i Brooklyn, og her er det strengt. Carl-Erik som mista lommeboka si for en stund siden, dukka opp her uten ID. Og det MÅ man ha for å komme inn i bygninger i NY, etter 11. september. Sjefen her satt vakt, og sa at Carl-Erik ikke fikk lov å komme inn. Han satt seg utenfor, så holdt vi ham med selskap på tur. Etter en drøy time var sjefen ferdig på jobb, og en dame var plutselig vakt. Vi benytta anledningen, fikk Carl-Erik inn, og vorset kunne begynne. Skrævling og kina-mat og plutselig var vi på et annet vors. En del dræmmer og nudler senere satt vi oss på Subwayen mot Times Square. Taxi derfra og Pacha here we are.

ENORMT sted. Lyskastere i alle mulige farger, dansende folk og digg musikk - Eric Prydz <3 Dansegulvet var stort og trangt, men det gjorde ingenting. Vi kom i 1-2 tiden. Og dansa konstant helt til det stengte. 05.30. Det er mange, mange timer med dansing! Skjønner ikke åssen jeg klarte det, men det var bare hele atmosfæren der, og alle folka og musikken og ja, hele pakka. Og dassen! Den var rene butikken! Med godis, tyggis, munnspray, sminke, hårspray! Og folk som tørker hendene dine.




Etter en laaang natt med dansing var det tid for nattmat. En blinkende svær påmmfri-M lyste mot Andreas og meg på Times Square. (Du vet du er i Amerika når mækkærn er døgnåpen.) Så steller vi oss i køen og glor lenge på tavle-menyen. Vi ser og ser og skjønner ingenting. Vi ser på hverandre, ser på menyen, ser på hverandre, ser på menyen. "Hææææææææ? Så rare burgere de har her!" Pannekaker med sirup lissom? Etter kanskje å ha stått sånn i 15 minutter går det opp for oss. Åja, frokost-meny! Så da ble det pannekakeburger med sirup og egg og en potetgreie og kaffe og cola på Subwayen hjem. Maks herlig kveld.

torsdag 16. oktober 2008

I <3 NY merogmerogmer

Herregud, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Har du sett filmen "rules of attraction?", og på slutten så oppsummerer han ene fyren hvordan ferien hans har vært, i super-fast-motion - sånn har jeg lyst til å gjøre det:

Jeg ble frisk. Ganske. Drakk en del. Sang karaoke. Ble litt syk igjen. Shoppa. Ble frisk. Høstferie. Dro på Butter med Fredrik. Fancysmancy sted, bestilte bord for en måned siden. Der Paris Hilton henger. Hadde ingenting å ha på oss. Måtte på Macy's først. Bord klokken åtte, derfor bare en halvtime på Macy's - geez. Finner en sykt fin kjole. 200 dollar - dvs 1200 norske kroner. Skal, skal ikke? Har jo bare halvtime. Legger den fra meg. Leter litt mer. Finner en billigere variant. Fredrik har bare converse. Han trenger pensko og et slips. Finner det vi trenger. Løper til subway. Går av subway, låner do på en pub, skifter til finstas der. Går til Butter. Blir overveldet av hvor fint det er. Høyt under taket, levende lys og litt stive priser. Bestiller biff. Smelter på tunga. Drikker hvitvin og rødvin. Kjøper kake til dessert. Gulrotkake med flytende fyll inni. Kanel-is. Med tørka gulerøtter. Tror vi. Setter oss i baren. Drikker enda mer. Drar på en nattklubb. Dansested med discogreier. Er ikke fulle nok til det. Går ut. Og bare går og går og går i NYC. Får besøk. Andreas, Mia og Ac. Klemmer. Deilig å se igjen. Øre etter flytur. Se NY på en uke. Fort. Fort. Shopper igjen. Drikker. Blir kjent igjen på Fat Black Pussycat - "hello!! norwegian!!". Synger karaoke, a-ha -take on me, med Andreas denne gangen. Drar på førpremiere med folk fra Brooklyn på teaterstykket "The society" med tre norske skuespillere, blant annet Trond Fausa Aurvaag, som vi avtaler å møte til en drink senere. Drar på luguber tai-reataurant. Juletrepynt OVERALT. Taket er dekket med lys. Skeptiske til maten og redde for magasjævv. Maten kommer, både lukter og smaker godt, øl'en er billig, glemmer det med magasjævv. Drar på øl-pub et stykke bortafor. Tavla er dekket med ulike øltyper. Trodde det bare var Tuborg og Heineken jeg? Bestiller noe jeg ikke aner hva betyr. Bass et eller annet. Smaker rusbrus og litt vørterøl og litt stræm øl. Spiller på en Pacman-maskin. Drar på Fat Black. Igjen. Husker ikke så mye, men synger alt for mye. Sovner på subwayen på vei hjem. Våkner sent dagen etter. Møter ac, mia og andreas i China Town. Shopper. Spiser kina. Du vet du er i Amerika når du kan få fritert iskrem. Sykt på Times Square. Tar sykkel-taxi. Kjører forbi en annen sykkel-taxi, der er det massemasse papparazier. Tror det var Ludacris. Syklet videre og til Empire State Building. Sykt å trykke på en heisknapp hvor det står 86'ette etasje. 360 meter over bakken. 360 meter over Manhattan - med 360 graders utsikt. Klokka var 12 på nattan, det var mørkt og det var lys overalt. Priceless. Vi bare går og går og går. Er vi i China town igjen? Nei, Korea town er det visst. Vi går litt lenger inn i Korea town. CARL-ERIK! Her bor det 8 millioner mennesker. Sannsynligheten for å treffe noen du kjenner er 0,000004. Der er han, Carl-Erik fra klassen min og flere fra klassen min jeg ikke kjenner. Mia, ac og andreas er slitne og drar hjem til hostellet, jeg henger meg på dem. Drikker igjen. Ikkenostress i verken joggedress eller med legg. Går rundt i NYC. Det er natt. Treffer mia, ac og andreas i dag. Broadway lafayette. Kjøper fire nye kjoler og 8 øredobber. Klar for fest. Klar for Erik Prydz-konsert i morgen. Drar på Times Square igjen. Spiser på Planet Hollywood. Forrett for fire. Maks snadder. Spinat-salat. Går videre til en gigantisk grill-restaurant. Bestiller fire texas-size frozen drinks. Frozen apple martini. På størrelse med en håndball. Og en stræm shot i et reagensrør oppi drinken. Drikker opp alt. Andreas søler ut alt. Er hjemme, skriver blogg. Støl i nakken. Sliten. Trøtt. Men veldig lykkelig.

søndag 5. oktober 2008

Ibux og pistolskudd

Det kjipeste med å være her, må være å bli syk. Hele helga har jeg hosta verre, knaska Ibux og Paracet om hverandre - mens New York er rett bortafor døra. Det har gått på rundgang mellom alle folka som er her. Noen har blitt slått helt ut, mens andre har bare blitt sånn halvforkjøla. Håper jeg bare blir det siste.

For noen dager siden bråvåkna Ella og jeg. Det var blitzregn i vinduene og det tordna verre. "Æ trudd det va pistolskudd Æ", hørte jeg fra andre enden av rommet. Det er de kraftigste lynlydene jeg noen gang har hørt. For pistolskudd er ingenting å kjimse av her. Vi bor jo i Brooklyn, i et litt sånn halvslumt strøk. I forrige uke ble en 15 år gammel jente funnet knivdrept hjemme i badekaret sitt...

Og sirener hører vi hele tiden. Her om dagen sto Fredrik og jeg ute, så plutselig kom det typ 5 ambulanser og 5 politibiler som stalt seg ved hver sin Subway-utgang og storma inn. Aner ikke hva som var greia, men det var litt skummelt å se. Nå når jeg har vært hjemme hele helga har jeg lagt merke til hvor mange sirenelyder det egentlig er utafor her, og det ække få. Ganske skummelt egentlig, men det er ingen som har opplevd noe ubehagelig enda så.

På fredag har jeg mid-term i menneskerettigheter. Så jeg har endelig fått lest en del nå som jeg har vært sjuk da..3 kapitler igjen nå så har jeg vært igjennom alt vi skal før fredag. Og God damn, dette er lærerike greier og ganske interessant! "The Bill of Human Rights", Cicero, Stoikerne og Norges grunnlov. Yes!

Neste helg er det høstferie og da kommer Andreas, Mia og Ac - iiiik, jeg gleder meg! Og mens de er her skal Eric Prydz (call on meee) ha konsert på en mongosvær klubb, og da SKAL vi på den! Okey? Men først er det Ibux og mid-term.

Smaskers og daskers <3

torsdag 2. oktober 2008

Angelina Jolie, hip hop og Fat Black Pussycat

Herregud, livet er gøtt gett. Det er torsdag kveld, vi har fri fra skolen i morgen, "Fuze"-flaska foran meg med Pomegranate and Acai Berry smaker heaven og jeg har nylakkerte rosa negler. Etter skolen i dag tok jeg min første manikyr og pedikyr - typ 20 dollar. I en massasjestol i Brooklyn satt jeg mens en dame fila neglene mine. Og masserte både føtter og hender. Og smørte inn med krem. Og lakka. Også det var ganske heaven.

Det er godt jeg vet hvordan pengene skal brukes - jeg har fått inkassovarsel: 10.000 kroner! Har visst glemt å betale studieavgift, del 2. Fint! Og da er det sannelig godt at nettbanken er nede..

I går var jeg på Tom's restaurant. "Ja ja, hva så?" tenker du. Bare å google "Seinfeld + restaurant" og trykke på bilder, så skjønner du ;) Helt grei mat, veldig koselig lokale, ikke fullt så bra sørvis, kult å ha vært der.

Etter det, møttes klassen på trappa på Columbia University, som ligger ganske høyt oppe på Manhattan (når jeg sier høyt oppe betyr det på kartet - oppe ved Central Park). Det var en egen bydel, foråsidetsånn. Makan til svær skole! Og her snakker vi eliteskole på linje med Harvard og Yale..en haug med gigantiske bygg, eget idrettsanlegg (!), tidenes høyeste hall som ikke brukes til noe og et enormt bibliotek hvor filmer som Spiderman har blitt spilt inn! Det virka utrolig stilig og det frister veldig..kanskje..det blir der når jeg er ferdig i Volda? Kanskje. Hvis jeg kommer inn. Kanskje. Hvis jeg fortsatt vil om 1 1/2 år. Maybe baby. Uansett SKAL jeg tilbake til New York, det er i allefall sikkert.

Denne uka åpna jeg skolebøkene. Noe av filosofien er faktisk ganske spennende - å lære om historien vår er egentlig mest interessant. Før Jesus og om middelalderen og sånt. Menneskerettigheter er VELDIG lærerikt. Jeg har alltid trodd Magna Carta var en person - men nei, da kan jeg fortelle deg at det er et frihetsdokument som ble skrevet under i England i 1215.

Etter noen uker med alt for mye junk food (dette er landet hvor epler er dyrere enn burgere), bestemte jeg meg forrige uke:
New York Sports Club here I come!
Ella (som den treningsnarkomanen ho er) meldte seg inn bare noen dager etter vi kom hit, og jada, ho prøvde å få med seg meg. "Nei, jeg gidder liksom ikke trene. Det er så mye annet jeg vil gjøre her i steden. Trene kan jeg gjøre hjemme". En dag vi satt en hel gjeng oppe i fellesrommet i fjerde og gomla godis gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke vil rulle ut av Gardermoen; "Ella, jeg melder meg inn på treningsstudioet i morra." Og God damn, det er bra greier i forhold til det stuslige greiene i Volda. TV'er (selvfølgelig) på hvert apparat, en haug med forskjellige apparater, diverse timer og dusjer med shampo, såpe og balsam og egen sauna!

Enda mer trening ble det på kvelden i går. Hip hop class for beginners! Fredrik, Mie og jeg går spente og med skjelvende knær opp svarte, slumme trappetrinn til tredje etasje i et bygg på 14 St. på Manhattan. Vi aner ikke hva vi går til, alt vi vet er at det er hip hop og det koster 13 dollar. Så lukker vi opp døra og det lukter fresht, ser helt okey ut, og vi blir beroliga. Så lukker vi opp døra til dansestudioet, og vi blir enda mer beroliga. Helt vanlig med parkett og speilvegg og en instruktør med caps som smiler. Oss tre og to til! En fyr som tydeligvis hadde dansa hip hop før og en dame som tydeligvis IKKE hadde dansa hip hop før. Og det hadde jo ikke vi heller. De første trinnene går greit. Fram med en fot, fram med henda, tilbake, bort, bølgebevegelse med armene og rundt. Fett, det går bra til nå. Så en hel hævv med andre trinn og veldig rask musikk, så går det ikke like bra. Heller ikke når man skal ned på gulvet og svinge bena rundt hverandre mens man fyker bortover. Ikke lett, men VELDIG, VELDIG gøy! Trokke vi blir noen hip hop stjerner, men gjøre movesa på byen, det skal vi.

The Fat Black Pussycat

På onsdag var det jazzkveld på en klubb. Vi dro en hel gjeng fra Brooklyn en stund før det begynte. Vi tenkte å vorse litt først, så vi satt oss på utestedet rett ved siden av jazzstedet; The Fat Black Pussycat. En enorm lysekrone i taket, biljardbord, sofaer, murvegger, en sånn kongelig rød stor stol og skikkelig koselig atmosfære! Etter en stund skjønner vi at vi er på et karaokested. Låthefter på bordet, lapper og penner ligger klare - her er det bare å melde seg på.













Dere som kjenner meg vet at jeg virkelig IKKE kan synge. "Skal vi synge Fredrik? Men bare så du vet, jeg kan virkelig ikke synge. Det er folk som bare sier det, og så viser det seg at de egentlig er dritflinke, men jeg KAN virkelig ikke." "Haha, det går bra, jeg kan heller ikke", sier Fredrik. Så skriver vi "Fredrik and Camilla FROM NORWAY - Sonny and Cher - I've got you babe" på lappen. Dama roper oss opp, og vi er første norwegians i ilden. Melodien starter, folk er spente, ølskummet skvælpær, og vi begynner. Så innser jeg det..


..jeg står faen i meg der på karaokebar med EN FYR som HAR GÅTT TEATERSKOLE hele livet, og LÆRT SEG å synge, der står han MED TIDENES STEMMEPRAKT, og der står jeg, som ikke klarer å KLAPPE I TAKT ENGANG. Fint! Faen. Men samma. Whatever. Jeg gævler med for det.

"They say we're young and we don't know
We won't find out until we groooooow
Well I don't know if all that's true'
Cause you got me, and baby I got youuuuu

Babe
I got you babe
I got you babe"





Jada, vi fikk applaus. Og det var ikke sånn at noen ga penger for at jeg skulle gå bort fra scena heller (sånn som noen gjorde da jeg var 14 år og sang på Karl Johan og noen ga meg 200 kroner for å gi meg). Og kvelden ble bare kulere og kulere. "NORWAY", ropte karaokedama fra øøøh "dj-disken" sin, hvor ho introduserte alle som skulle synge. Nordmenna i ilden på Manhattan, for å si det sånn. Makan til kul kveld! Og det ble flere sanger (for hver sang fikk man drinken for halv pris)! Særlig avslutningsnummeret til Fredrik og meg: The Cranberries - Zombie. Dj-dama: "Is it okay that I shoot a videotape of you guys and put it on Myspace and Youtube?" "yyyeeaah, ssuure" Fulle som vi var, og fylleangst dagen derpå. Vi var hjemme rundt 5 på nattan, og skulle på skolen til klokka 10 neste morgen. iiikke fullt så fett!

Og ja, forresten, utafor Fat Black Pussycat traff vi på Åste Dahle. Ho fra Idol vet du, som var så flink, men som ble stemt ut. Jazzkveld hadde ho vært på gett, ikke karaoke. Og gjett hvem annen kjendis jeg har sett?

I går kveld, en time ca. før hip hop timen, jeg skal møte Mie og Fredrik på fifth avenue. Jeg går bortover fortauet, Apple store er rett foran meg, musikken i proppene i øra er på full guffe, jeg må litt tisse egentlig, det er mange folk som går fort og så kommer det en dame mot meg: "Wow, ho var pen tenker jeg". Ho går veldig fort, ho kommer litt nærmere "Wow, ho hadde svære lepper". Ho går forbi meg, det er 5 centimeter mellom oss. Jeg snur meg etter ho og kommer på:


"WOW - DET DER ER ANGELINA JOLIE"