Angelina Jolie, hip hop og Fat Black Pussycat

Herregud, livet er gøtt gett. Det er torsdag kveld, vi har fri fra skolen i morgen, "Fuze"-flaska foran meg med Pomegranate and Acai Berry smaker heaven og jeg har nylakkerte rosa negler. Etter skolen i dag tok jeg min første manikyr og pedikyr - typ 20 dollar. I en massasjestol i Brooklyn satt jeg mens en dame fila neglene mine. Og masserte både føtter og hender. Og smørte inn med krem. Og lakka. Også det var ganske heaven.

Det er godt jeg vet hvordan pengene skal brukes - jeg har fått inkassovarsel: 10.000 kroner! Har visst glemt å betale studieavgift, del 2. Fint! Og da er det sannelig godt at nettbanken er nede..

I går var jeg på Tom's restaurant. "Ja ja, hva så?" tenker du. Bare å google "Seinfeld + restaurant" og trykke på bilder, så skjønner du ;) Helt grei mat, veldig koselig lokale, ikke fullt så bra sørvis, kult å ha vært der.

Etter det, møttes klassen på trappa på Columbia University, som ligger ganske høyt oppe på Manhattan (når jeg sier høyt oppe betyr det på kartet - oppe ved Central Park). Det var en egen bydel, foråsidetsånn. Makan til svær skole! Og her snakker vi eliteskole på linje med Harvard og Yale..en haug med gigantiske bygg, eget idrettsanlegg (!), tidenes høyeste hall som ikke brukes til noe og et enormt bibliotek hvor filmer som Spiderman har blitt spilt inn! Det virka utrolig stilig og det frister veldig..kanskje..det blir der når jeg er ferdig i Volda? Kanskje. Hvis jeg kommer inn. Kanskje. Hvis jeg fortsatt vil om 1 1/2 år. Maybe baby. Uansett SKAL jeg tilbake til New York, det er i allefall sikkert.

Denne uka åpna jeg skolebøkene. Noe av filosofien er faktisk ganske spennende - å lære om historien vår er egentlig mest interessant. Før Jesus og om middelalderen og sånt. Menneskerettigheter er VELDIG lærerikt. Jeg har alltid trodd Magna Carta var en person - men nei, da kan jeg fortelle deg at det er et frihetsdokument som ble skrevet under i England i 1215.

Etter noen uker med alt for mye junk food (dette er landet hvor epler er dyrere enn burgere), bestemte jeg meg forrige uke:
New York Sports Club here I come!
Ella (som den treningsnarkomanen ho er) meldte seg inn bare noen dager etter vi kom hit, og jada, ho prøvde å få med seg meg. "Nei, jeg gidder liksom ikke trene. Det er så mye annet jeg vil gjøre her i steden. Trene kan jeg gjøre hjemme". En dag vi satt en hel gjeng oppe i fellesrommet i fjerde og gomla godis gikk det plutselig opp for meg at jeg ikke vil rulle ut av Gardermoen; "Ella, jeg melder meg inn på treningsstudioet i morra." Og God damn, det er bra greier i forhold til det stuslige greiene i Volda. TV'er (selvfølgelig) på hvert apparat, en haug med forskjellige apparater, diverse timer og dusjer med shampo, såpe og balsam og egen sauna!

Enda mer trening ble det på kvelden i går. Hip hop class for beginners! Fredrik, Mie og jeg går spente og med skjelvende knær opp svarte, slumme trappetrinn til tredje etasje i et bygg på 14 St. på Manhattan. Vi aner ikke hva vi går til, alt vi vet er at det er hip hop og det koster 13 dollar. Så lukker vi opp døra og det lukter fresht, ser helt okey ut, og vi blir beroliga. Så lukker vi opp døra til dansestudioet, og vi blir enda mer beroliga. Helt vanlig med parkett og speilvegg og en instruktør med caps som smiler. Oss tre og to til! En fyr som tydeligvis hadde dansa hip hop før og en dame som tydeligvis IKKE hadde dansa hip hop før. Og det hadde jo ikke vi heller. De første trinnene går greit. Fram med en fot, fram med henda, tilbake, bort, bølgebevegelse med armene og rundt. Fett, det går bra til nå. Så en hel hævv med andre trinn og veldig rask musikk, så går det ikke like bra. Heller ikke når man skal ned på gulvet og svinge bena rundt hverandre mens man fyker bortover. Ikke lett, men VELDIG, VELDIG gøy! Trokke vi blir noen hip hop stjerner, men gjøre movesa på byen, det skal vi.

The Fat Black Pussycat

På onsdag var det jazzkveld på en klubb. Vi dro en hel gjeng fra Brooklyn en stund før det begynte. Vi tenkte å vorse litt først, så vi satt oss på utestedet rett ved siden av jazzstedet; The Fat Black Pussycat. En enorm lysekrone i taket, biljardbord, sofaer, murvegger, en sånn kongelig rød stor stol og skikkelig koselig atmosfære! Etter en stund skjønner vi at vi er på et karaokested. Låthefter på bordet, lapper og penner ligger klare - her er det bare å melde seg på.













Dere som kjenner meg vet at jeg virkelig IKKE kan synge. "Skal vi synge Fredrik? Men bare så du vet, jeg kan virkelig ikke synge. Det er folk som bare sier det, og så viser det seg at de egentlig er dritflinke, men jeg KAN virkelig ikke." "Haha, det går bra, jeg kan heller ikke", sier Fredrik. Så skriver vi "Fredrik and Camilla FROM NORWAY - Sonny and Cher - I've got you babe" på lappen. Dama roper oss opp, og vi er første norwegians i ilden. Melodien starter, folk er spente, ølskummet skvælpær, og vi begynner. Så innser jeg det..


..jeg står faen i meg der på karaokebar med EN FYR som HAR GÅTT TEATERSKOLE hele livet, og LÆRT SEG å synge, der står han MED TIDENES STEMMEPRAKT, og der står jeg, som ikke klarer å KLAPPE I TAKT ENGANG. Fint! Faen. Men samma. Whatever. Jeg gævler med for det.

"They say we're young and we don't know
We won't find out until we groooooow
Well I don't know if all that's true'
Cause you got me, and baby I got youuuuu

Babe
I got you babe
I got you babe"

Jada, vi fikk applaus. Og det var ikke sånn at noen ga penger for at jeg skulle gå bort fra scena heller (sånn som noen gjorde da jeg var 14 år og sang på Karl Johan og noen ga meg 200 kroner for å gi meg). Og kvelden ble bare kulere og kulere. "NORWAY", ropte karaokedama fra øøøh "dj-disken" sin, hvor ho introduserte alle som skulle synge. Nordmenna i ilden på Manhattan, for å si det sånn. Makan til kul kveld! Og det ble flere sanger (for hver sang fikk man drinken for halv pris)! Særlig avslutningsnummeret til Fredrik og meg: The Cranberries - Zombie. Dj-dama: "Is it okay that I shoot a videotape of you guys and put it on Myspace and Youtube?" "yyyeeaah, ssuure" Fulle som vi var, og fylleangst dagen derpå. Vi var hjemme rundt 5 på nattan, og skulle på skolen til klokka 10 neste morgen. iiikke fullt så fett!

Og ja, forresten, utafor Fat Black Pussycat traff vi på Åste Dahle. Ho fra Idol vet du, som var så flink, men som ble stemt ut. Jazzkveld hadde ho vært på gett, ikke karaoke. Og gjett hvem annen kjendis jeg har sett?

I går kveld, en time ca. før hip hop timen, jeg skal møte Mie og Fredrik på fifth avenue. Jeg går bortover fortauet, Apple store er rett foran meg, musikken i proppene i øra er på full guffe, jeg må litt tisse egentlig, det er mange folk som går fort og så kommer det en dame mot meg: "Wow, ho var pen tenker jeg". Ho går veldig fort, ho kommer litt nærmere "Wow, ho hadde svære lepper". Ho går forbi meg, det er 5 centimeter mellom oss. Jeg snur meg etter ho og kommer på:


"WOW - DET DER ER ANGELINA JOLIE"