Fuerzabruta, ost og snurrende bar

Nå ligger jeg halvdævv i senga, som jeg har gjort de siste dagene. Feber, hodepine, kaldsvetting om nattan, øm i nakken og det kjennes ut som om halsen har svulma opp. Ikke særlig digg var det å harke opp en blodklump..men nå begynner jeg å bli bedre! For det må jeg. I kveld, onsdag, kommer nemlig Mari og Ragnhild på besøk fra Vermount. De skal være her frem til søndag, og i kveld er det thanksgiving dinner med hele klassen. Det blir superkost, så jeg skal bli superfrisk akkurat NÅ.


Det showet jeg snakket om i forrige blogginnlegg, som jeg ikke klarte å uttale: Fuerzabruta. Som jeg nå har vært på - og som virkelig var så S-Y-K-T som jeg hadde hørt det skulle være. Vi var en svær folkemengde, som ble pøtta inn i en hall. Høyt oppe blant noen lys står en dj og technoen ljomer i høyttalerne. Brått kommer en gigantisk tredemølle med en mann på, som går og går, så begynner det å regne på ham, så begynner han å løpe mens det er tidenes råeste musikk. Det faller pappbiter på ham og så popper en annen scene opp, over oss. Et rødt kar med vann. Med en dame inni, med en mann under vannet, og de snurrer rundt. Fort. Vi må flytte oss rundt i hallen for overalt popper det opp nye scener. Folk danser på veggene, de flyr over oss og snurrer rundt. Til slutt begynner alle å danse og det er bare helt fantastisk. Det råeste showet jeg noen gang har sett. Litt vanskelig å forklare showet, jeg tror youtube gjør det bedre, så klikk HER for å skjønne litt mer.

Etter å ha sett Fuerzabruta slang jeg meg i en yellowcab for å møte Helene fra NRK Østfold som var på IJ-kurs her. Traff ho og en haug med andre journalister som hadde vært på kurs her og i Washington. Etter at de hadde snakka ferdig om kurset, dro vi på en snurrende bar på Times Square, på et hotel. Heisen opp til fjørtiørtende etasje var utrolig bra. Det gikk fort og vi hadde utsikt over alle etasjene. Baren snurret rundt, så du får 360 graders utsikt. Det var fancysmancy, og litt sånn danskebåten-feeling, men
damn, for en utsikt! Etter en drink der, dro Helene, Kristian, Tord og jeg videre til en annen bar litt lenger unna. En stor, nice og veldig juletrepønta bar. Der ble det noen øl, så tok vi cab til hotellet deres og satt oss på en fransk restaurant/bar rett ved siden av. Helene bestilte et fat med masse oster, og mmm, snadder a gett. Noen øl senere var det på tide å komme seg hjem - jeg alene på subwayen. På nattan går togene så sjeldent at du brått kan ende med å vente eviglenge. Jeg stod på perongen og ventet på E eller evnt. D-toget. D-toget hadde vært best. Så kommer E-toget. Jeg tenker at D-toget kommer sikkert snart. Så jeg lar E-toget kjøre fra meg. Jeg venter i tre kvarter, så kommer et nytt E-tog. Jeg banner og går på. Så må jeg gå av, bytte tog, og etter noen stopp spør jeg en random subwaypassasjer: "Excuse me, is this uptown?" "Yes" Føkk. Jeg hopper av, bytter og kommer meg downtown. Tre timer tar subway-turen hjem. Normalt hadde det tatt tre kvarter. Fint.

Dagen etter var det ut på snurr igjen. Først vorser vi i Brooklyn, så avtaler jeg med Helene at jeg skal ringe når vi er på Manhattan. Vi drar på et sted som heter Village Underground, et litt jazz-aktig sted (rett ved siden av karaokeplacet Fat Black Pussycat). Vi er der til det stenger, drar på McDonald's på veien hjem, jeg mister mobilen min og vi har tidenes morsomste subway-tur hjem. Fredrik, Åshild og jeg snakker veldig høyt. Om de folka rundt oss. "Hei, er det noen norske her eller?" Ingen som svarer. Vi snakker og vi ler. To jenter kommer inn. Åshild sier noe sånt som "oi, se på de to der a, de skal sikkert hjem å kose seg". Vi ler. Og plutselig sier ho ene: "er dere norske?" Og vi lerogleroglerogler. Vi ler så mye at dagen etterpå har Fredrik vondt i ribbeina sine.

Dagen etter møter jeg Helene, Tord og Kristian på den franske restauranten igjen, for en hademiddag. Helene og jeg bestiller burger, og det smaker snadder. Desserten er sjokoladekake med flytende fyll inni. Jeg er i himmelen. Vi eter og preker og eter og preker. Og det er veldig kost i grunn. Noen timer senere slenger de koffertene i cab'en, jeg får klemmer, og så header de mot JFK.

Jeg slenger meg på subwayen, hopper av ved Macy's og går i butikkene rundt omkring der. Jeg finner en perfekt julegave, men er litt usikker på størrelsen. Jeg ser på en dame bak meg i køen og sier: "excuse me, I'm thinking about buying this to a friend, but I'm not sure about the size. You've got about the same body. Will you try it on for me and see if it fits?" "Yeah, sure" Ho kommer ut, den passer perfekt og sier "this is so nice, I have to buy one myself as well" Jeg kjøper den, og ho kjøper den. Litt etterpå kjøper jeg nye sko til meg selv: Timberland-sko med høye hæler, ah <3

Nå er klokka ett på dagen her, dvs det er fire timer til vi skal på thanksgiving dinner. Nakken er fortsatt øm og hodet dunkær, men det funkær. Take a pill and chill, liksom.

Koz&klemz